tirsdag 21. november 2017

Ingefær (Zingiber officinale)

Den magiske urten ingefær er viltvoksende i Øst-Asia. Det er den gulaktige rotstokken, som graves opp etter at bladverket har visnet ned, som tørkes og utnyttes. Planten kom til Europa i middelalderen via krydderuten. Ingefær dyrkes i dag i mange områder med tropisk klima. I dag er Jamaica verdens største produsent av tørkende ingefær. Det finnes ulike varianter av ingefærplanten, men smaken er omtrent den samme. Ingefær har en skarp og bitter smak, som etter hverdag- og gourmetkokkens gleder med letthet kan kombineres med andre smaker.

Hva er ingefær godt for?
Ingefær øker forbrenningen og blodgjennomstrømmingen i kroppen. Ingefær har positive innvirkning på kolestrolet, hindrer høyt blodtrykk, kvalme, slag og hjertesykdom. Ingefær renser blodet og hjelper mot migrene, siden det motvirker betennelsessubstanser i hjernenes blodkar. Lag deg derfor en stor kopp med ingefærte når du merker at et migreneanfall er i anmarsj. Hovedgrunnen til at ingefær har så god helseeffekt, er de aktive stoffene gingeroler, som demper betennelser i muskler, ledd og resten av kroppen. Ingefær virker i så måte også forebyggende mot kreft. Når vi vet at svært mange sykdommer skyldes betennelsestilstander, så sier det seg selv at ingefær bør brukes forebyggende og i aktive sykdomsforløp.

Ingefær i mat
Ingefær brukes mye i asiatisk mat. Ingefærsaus er nydelig i woken. En kyllingsuppe fylt med grønnsaker, chili, hvitløk og ingefær er en svært god kraftblanding med vitaminer og mineraler. Ingefær fungerer også godt i sushi, i krydderkaker, fermentering, jun te, kombucha og smoothier for å nevne noe.

Gjør det enkelt
Det er lett å putte noen skiver ingefær i tekoppen og gjøre det til en vane. Jeg pleier å kombinere noen skiver med ingefær, litt sitron og honning i varm kopp med vann. Det er en rask og enkel styrkedrikk, som lages på en, to, tre.

Her er en gulloppskrift på en betennelsesdempende drikk av ingefær:
·         6 dl økologisk helmelk (alternativt 4 dl økologisk kokosmelk og 2 dl vann)
·         1 ts gurkemeie
·         1 ts ingefær
·         1 ts honning
·         en klype svartpepper
·         en klype cayennepepper (valgfritt)

Ha krydder og melk i en kjele og varm opp på middels varme mens du visper. Varm opp helt til rett under kokepunktet, tilsett litt honning og hell i store kopper. Nytes best i sofaen med et varmt pledd. Gullmelk kan resultere i at en tilsynelatende alvorlig manflu bedres ganske raskt. 
Aktuelle linker om ingefær:
https://helseverden.no/helseeffekter-av-ingefaer/

torsdag 10. august 2017

Sur som rognebær

Rogn (Sorbus aucuparia). Foto: Dag R. Linnerud 
Ja no´æn ill, så sur som rognebær,” synger Hellbillies om “gamle Bryn” i låta “Sur som rognebær.” Og det stemmer at rognebæra er sur og bitter, men det fins triks som hjelper mot det: Når en skal bruke rognebær i matlaging går det an å legge de ei natt i fryseren, eller vente med å høste dem til etter den første nattefrosten, da blir det meste av den sure og bitre smaken borte. Rognebæra er faktisk en anvendelig bærskatt, som mange lett glemmer når de hauser innover i skogen for å plukke blåbær, tyttebær, molter og sopp. Men sannheten er at rognebæra egentlig ikke er ei bær, men botanisk sett et lite eple, som tilhører eplegruppen. Visste du forresten at rognebær er en viktig ingrediens i brennevinet Gammel Dansk?

Rognebær i matlaging
I matlagingen egner rognebær seg godt til å lage syltetøy (se oppskrift), gelé og ha med som en ingrediens i viltsaus. Det går også fint an å lage hjemmelaget te av tørkede rognebæblader og krydderdram av rognebær.

Rognebær som medisin
Rognebær inneholder aktive stoffer som gir helsegevinst. Både frukt, blader og bark har blitt brukt til medisin. Rognebær har særlig blitt brukt mot nyreplager (som nyrestein), leddplager og gikt. En av rognebæras egenskaper er at den gjør blodet alkaisk og er blodrensende. Rognebær inneholder naturlig sorbitol (et søtstoff som diabetikere kan bruke) og rikelig med C-vitamin. Samene knuste og tørket rognebær. De kokte barken på rognebærtreet sammen med urin, og brukt blandingen på betente sår.

Tor framstilt i det islandske manuskriptet
«NKS 1867 4to» fra 1700-tallet

Rognebærtreet var et magisk tre
Det ble laget runer av greiner på rognebærtreet. Rogn ble brukt som tuntre og en lagde også ski av rogn. I gamle sagn sies det at rognebærtreet var viet til guden Tor. I middelalderen ble rognebærtreet sett på som et hellig og beskyttende tre, som vernet huset mot hekser, lyn og torden, og onde ånder. Ett av de engelske navnene på treet er Witch-wood. En trodde at rogn som spirte opp i hulrom i andre trær var den mest kraftfulle. Et kjent værtegn med rognebær, er at mye rognebær gir lite snø om vinteren. Men et annet værtegn som motsier dette; er at hvis det blir mye bær, så trenger fuglene mye mat, og da blir det mye snø om vinteren.   


Her er Helsejentenes oppskrift på rognebærsyltetøy:

1 kg. rognebær
0,7-1 kg. sukker. Kan erstattes med Sukrin, Stevia eller Bjørkesøt.
Ca. 1/2 liter vann
Evt. 1 liten dæsj konjakk til slutt

*

fredag 4. august 2017

Om "lykkepiller" og hvordan du kan lage din egen dram av johannesurt (Prikkperikum)

Prikkperikum (Hypericum perforatum)
Bilde: Dag R. Linnerud
Lykkepiller eller ulykkespiller?
Alkoholen skaper utvilsomt mer ulykke og sinnslidelser i samfunnet vårt enn den kurer. Når det er sagt, så har vi den lovlige dopen fra legemiddelindustrien, som også er avhengighetsskapende og har alvorlige bivirkninger. Da legemiddelprodusenten Eli Lilly kom på markedet med Prozac i 1988 ble det ganske umiddelbart en salgsuksess, og “lykkepillen” ble etterhvert markedsført mot det aller meste. Nå også til “vanskelige kjæledyr” i USA. I Norge markedsføres Prozac som Fontex og Fluoxetin. Tiden har imidlertid vist at “lykkepillen” like godt kan vise seg å være en “ulykkespille”. Den gjør deg ikke lykkelig og den gir deg verken bedre selvtillit eller ny selvinnsikt. Det lykkepillen konkret er designet for, er å blokkere reopptaket av signalstoffet serotonin i hjernecellene, slik at mengden av fritt serotonin i hjernen øker.

Hvordan øke serotoninproduksjonen i hjernen uten piller?
Det som naturlig øker serotoninproduksjonen naturlig er beviselig faktorer, som kosthold, lys, søvn, trening, meditasjon og turer i naturen. Mye tyder på at et naturlig og næringsrikt kosthold som inneholder rikelig med gode proteiner, sink og vitamin b6, setter kroppen i stand til å produsere nok serotonin på egen hånd. Sollyset er også en viktig faktor, da menneskehjernen har mindre serotonin i vinterhalvåret enn om sommeren. En god døgnrytme spiller også inn. For mye serotonin kan holde oss våkne, mens for mye søvn gjør oss slappe. Trening stimulerer hvor mye serotonin, som går gjennom hjernen, og andre signalstoffer, som igjen fremmer produksjonen av serotonin. Det er også forsket på og bevist at meditasjon og yoga utvikler og balanserer "kroppens styringsmekanismer", som hjernen og hormonene, og direkte påvirker serotoninproduksjonen på en naturlig og positiv måte. Den gledelige nyheten er at også rolige turer i naturen bidrar til økt serotoninproduksjon. Sollys, aktivitet, meditasjon og kontemplasjon bidrar i så måte til mindre stress og stimulerer til en fredfull sinnstilstand, som hjelper og styrker immunforsvaret og hjernefunksjonene.

Urtemedisin mot depresjoner
Tyskland går for å være et foregangsland innen forskning på urtemedisin. I Tyskland er prikkperikum (johannesurt) det mest brukte medikamentet mot vanlige depresjoner. Det selger over 7 ganger mer enn Prozac (norske Fontex). Det hevdes at prikkperikum er like effektiv som de beste av de moderne legemidlene til behandling av milde former for depresjon. Prikkperikum viser seg å være særlig effektiv mot PMS, angst, kronisk søvnløshet og en mengde andre lidelser. I en randomisert studie som gikk over seks uker med 240 pasienter med moderate depresjoner, fant man at 550 mg. prikkperikum daglig var like effektiv, som 20 mg Prozac, og ga langt færre bivirkninger.

Prikkperikum i folkemedisin
Her hjemme har vi en lang tradisjon med bruk at prikkperikum i folkemedisin. Blomsterknoppene og de gullgule blomstene ble brukt særlig i urtete, og også i brennvin fram til 1900-tallet. Prikkperikumsbrenvinn ble sett på som et universalmiddel for innvortes bruk. Urtete og tinktur ble brukt mot bl.a. kolikk, dårlig fordøyelse, dysentri, lever- og gallesykdommer, blærekatar, som naturlig bakteriedreper, mot nervøsitet og psykiske lidelser. Til forskjell fra syntetiske legemidler, inneholder prikkperikum mange aktive stoffer, som har en helhetlig medisinsk virkning på mennesker.

Hvordan lage egen dram av prikkperikum?
Det vokser mye johannesurt på Østlandet i Norge og blomstringstiden er fra juni til september. Den gjenkjennes lett ved at du gnir blomsterknoppene mellom fingertuppene, planten skiller da ut et rødt fargestoff. Plukk gjerne nok blomster og knopper til å fylle opp et norgesglass. Skyll av blomstene i et dørslag, før du legger blomstene tilbake i norgesglasset og fyller det opp med sprit. 40 % eller Vodka. Ha på lokk. Blandingen skal nå stå på et mørkt sted i alt fra 3 dager til 2 uker, før du siler fra. Du vil nå ha en vakker rubinrødfarget essens. La den stå ytterligere en måneds tid før du blander ut omtrent med 50/50 sprit og vann til fargen blir ganske blank. Drammen skal nå stå enda minst en måneds tid (kan gjerne stå et helt år) før den er drikkeklar. Noen foretrekker smakstilsetninger som kanelbark, kryddernelikker eller malurt, men det er ingen nødvendighet.

Lage dram av johannesurt.
Bilde: Dag R. Linnerud
Prikkperikums-dram er ingen festedrikk, som skal overdrives. Men den kan være en styrkedrikk, som nytes sakte i små mengder på mørke vinterkvelder. Prikkperikumsdram anbefales ikke til mennesker med høyt blodtrykk. Og dersom du ikke drikker alkohol anbefales heller at du tørker johannesurt og har johannesurtete på lager, når mørketiden setter inn.  

*
DagR 2017


NB! Personer som bruker andre syntetiske antidepressive midler eller lider av alvorlige depresjoner med psykotiske symptomer eller selvmordstanker, bør ta prikkperikum etter råd og under overvåkning fra kyndig helsepersonell. Det er urimelig å forvente at prikkperikum alene har god nok effekt ved alvorlige tilfeller av depresjoner. Prikkperikum kan likevel være et verdifullt tilskudd til andre terapier, medisinering og ulike former for terapi og behandling.

Prikkperikumsdram anbefales ikke til mennesker med høyt blodtrykk og må ikke kombineres med medikamentet Adalat eller lignede medikamenter p.g.a. potensielle interaksjoner.




Kilder:
http://potetlapper.blogspot.no/2011/07/johannesurt-dram.html

torsdag 27. juli 2017

Plukke geitrams og lage geitramssaft - når du vil lære geita på rams

Geitrams (Chamerion angustifolium)
Kjært barn har mange plantenavn
Hva har geita med geitrams å gjøre? Er det fordi geita er så glad i denne planten at den har fått navnet geitrams? Eller er det kanskje bare et morsomt tulleord? Planter har fått navn etter norrøne guder og gudinner, Kristus, disipler, erkeengler, og særlig jomfru Maria er god representert i den norske faunaen. Men folkelige kallenavn på planter kan like godt komme fra dyrene, som hundekjeks, storkenebb, revebjelle, tranehals og gåseblom. Nå er det kanskje flere dyr som har likt geitramsen enn geita, for planten lyder også navn som grisegras, bjønnjtortna, sautortn, trollkjerringrokk og brureblomst.

Geiterams som medisinplante
Geitrams vokser tett i tett i skråninger, ved åkrene, på hogstfelt og i veikanten. Blomstene har en rosa-purpur farge, smale lanseformede blader og blir ofte rundt en meter høye. I tillegg til at geitramsen er vakker å se på langs veien, har den en lang historie som medisinplante. Geitramsplanten ser ut til å være særlig virksom for plager som er knyttet til soppen Candida albicans og prostataplager (Se link: Urtekilden). Geiteramsen blir også brukt mot alle typer mage- og tarmproblemer, utvortes på kviser og sår, og for betennelser i munn og svelg, solforbrenning, insektsstikk og gikt. For å lage urtete av geitrams, tørkes ideelt sett bladene før planten kommer i blomst. Det går fint an å klippe ned stenglene (10-15 stk.) og henge dem opp ned til tørk i et tørt rom. I Polen er det vanlig å lage et avkok av bladene til å behandle hodepine og migrene, mens i Tyskland og Østerrike bruker de geitrams de å behandle prostataplager. Geitrams har både bakterie- og sopphemmende virkning, i tillegg til at den har antioksidant virkning og er styrkende for immunforsvaret.

Lage geitramssaft
Blomstene har en mild søtlig duft og er lett å plukke. Ønsker du å lage geitramssaft, starter du med å plukke ca 150 gram friske blomster. Hjemme skyller du blomstene godt i en sil eller tilsvarende, før du legger dem i en romslig glassbole. Kok opp 1 liter vann blandet med 25 gram sitronsyre (jeg erstattet sitronsyren med vanlig sitron) og ca 4 dl. sukker. Sukkeret kan erstattes med Stevia eller annen sukkererstatning, men det går ut over konserveringsevnen til saften. Når vannet har kokt opp og sukkeret har løst seg opp (rør jevnlig under oppkokingen), helles vannet over blomstene i glassbollen. Legg gjerne noen sitronskiver over. La blandingen stå i kjøleskapet med plastfolie over, i en fire, fem dager. Saften siles så over på sterile flasker. Holdbarheten til den ferdige saften er ca. 1 uke i kjøleskap, men saften kan også fryses ned.


Geitramssaft

150 gram friske blomster
ca. 4 dl. sukker (eller sukkererstatning om ønskelig)
25 gram sitronsyre
1 liter vann


*

tirsdag 25. juli 2017

Skogens gull - Molter (Rubus Chamaemorus)


Molteplanten er en flerårig urt i rosefamilien.
De innfødte amerikanerne visste å ta i bruk moltevekstene på mange vis. De kokte et avkok av molteplanten som ble brukt som “kvinnemedisin” ved vanskelige fødsler. Et avkok av roten og stenglene ble brukt av kvinner, som ønsket å bli gravide. I tillegg ble roten brukt til behandling av hoste, feber og tæring.

Også våre polfarere og sjøfolk tok med seg molter og brukte dem som mat og forebyggende medisin mot skjørbuk. Det er særlig den høye innholdet av vitamin C i moltebærene som kan forhindre skjørbuk. Moltene inneholder også benzosyre, som gjør at de har en lengre holdbarhet enn de fleste andre bær.

Molter regnes for å være en delikatesse i mat og deserter. Moltene, med sin bløthet og unike smak, er nydelig i likører, syltetøy, moltekrem og til is for å nevne noe. Moltene er kostbare å kjøpe på butikkene, så det er forståelig at folk ofte holder sine molteplasser for seg selv. Moltene er først rødlige og harde, og gyllen gule når de modnes. Når moltene er modne, er de særdeles lett å plukke, og det er lite rensing som skal til i etterkant.

I år er moltene tidlig modne i Akershus (medio-slutten av juli), så dersom du vet om et godt moltested i nærheten av der du bor, kan det være lurt å ta en befaring nå. Det er en flott følelse å komme til en åpen glenne mellom furutrærne, og se den glitrende gullbæra som ligger spredt utover myra.

Oppskrift på moltesyltetøy

1 kg moltebær
ca. 200 gr. sukker eller naturlig sukkererstatning (Stevia, honning, etc.)

Ha multer i en kjele og kok opp. Tilsett sukker og la koke 
i ca. 5 min. Trekk kjelen av plata og fyll syltetøyet på rene
varme glass mens syltetøyet er varmt. Sett på lokk.
Kan også fryses ned.



torsdag 13. juli 2017

Lupiner til glede og besvær


Etter Tsjernobyl-ulykken ble det plantet lupiner i nærområdet. Lupinene har den egenskapen at de tar opp i seg og uskadeliggjør giftstoffer fra jorden. Lupinene binder nitrogenet direkte fra luften ved hjelp av bakterier i røttene. Lupinene kan derfor dyrkes som grønngjødsling for å gjenskape vegetasjonen i et område der den er ødelagt. I områder som tidligere har vært forurenset, og der marken er forsuret og har blitt sprøytet med giftstoffer, gjør lupinene god nytte for seg.  

Fremmede arter
Men det er ikke alltid til vårt beste at fremmede arter innføres i vår fauna. Lupiner, vasspest og rynkeroser er bare noen av de 31 artene som ble forbudt å innføre til Norge i 2015. Naturvernforbundet kaller lupiner for pøbelplanter, og mener det er en seier for den hjemlige naturen at vi forbyr verstinger og begrenser bruken av arter, som truer naturmangfoldet vårt. Men det kan hende at Naturvernforbundet ikke har full oversikt over de gode egenskapene til lupinene og andre fremmede arter som er nye i vår natur.

Ufortjent dårlig rykte
Kan det hende at lupinene har fått et ufortjent dårlig rykte? Lupinene har først og fremst fått sitt dårlige rykte fordi de fortrenger andre ville vekster fra sitt naturlige vekstområde. Hagelupiner har forvillet seg fra hager og vokser vilt og uhemmet langs veikanter, gressmark, i skogkanter, på elvebredder, i grustak og på brakkmark. Men egentlig er det vel sprøyting og gjenvoksing av skog og kratt, som har fortrengt de andre ville vekstene og engblomstene? At en plante vokser vilt og trives der den er, og attpåtil har en god evne til å formere seg, kan også ses på som positive egenskaper og sider ved planten.

Mat og medisin
Frøene og roten til lupinene har blitt brukt som både mat og medisin, selv om begge plantedelene er giftige. Frø og røtter av lupiner har blitt ristet og brukt som kaffeerstatning. Lupinarter har tradisjonelt blitt brukt til å behandle bl.a. innvollsorm og hudplager. Frø som ble bløtlagt slik at de ble myke, kunne påføres utvortes som et uttrekkende middel på utslett, byller og verkesår. 

Fargepallett
Det finnes drøyt 200 arter av lupiner i verden, men bare 6 dem er opprinnelig hjemmehørende i Europa. Lupinene har sterke vakre farger, som fortryller og endrer landskapsbildene. Det er godt for oss å se blomstrende natur i alle regnbuens farger. Farger er på et nivå, vibrerende frekvenser av lys, som påvirker oss subtilt og merkbart.


NB! Lupinene er giftige og skal ikke spises! Selv om ville dyr tåler og spiser lupiner, vil planten hos mennesker og husdyr kunne forårsake en tilstand som kalles lupinose, som er en forgiftning med lever- og muskelskader forårsaket av mycotoksiner fra soppen Phomopsis leptostromiformis, som vokser på lupiner.

*

Kilder:

søndag 18. juni 2017

Skogstorkenebb (Geranium Sylvaticum)

Skogstorkenebb
Denne vakre villblomsten er det mye av i norske grøftekanter på denne tiden av året. Navnet må den ha fått av den lange grønne stilken og det fiolette blomsterhodet. Blomsten kalles også for jonsokblom og hønekam. Skogstorkenebb som blomster i juni og juli, kjennes lett igjen ved at den har fem til syv rosettblader.

Medisinsk virkning
I følge Urtekilden kan roten til skogstorkenebb også brukes medisinsk. Plantens innhold av garvestoffer, gjør at den er sterkt astrigerende, blodstillende, sårhelende og antiseptisk og kan derfor brukes ved diare, dysentri og betennelser i mage og tarmkanalen. Et uttrekk av planten kan brukes på rynker, store porer, hemorider, blødende sår og ved vaginal utflod.


Plansje: Skogstorkenebb
Hvordan lage et uttrekk av planter?
Et uttrekk fremstilles på samme måte som en kopp te. Vanligvis brukes de mykere plantedelen som bladene, stilken og blomstene. Standarddosen er 25 g. tørkede urter eller 50 g. friske urter til ca 6 dl. kokende vann. På samme måte som når man lager te varieres blandingen etter smak og behag. Urtene kan legges i en tekanne, hell så kokende vann over, legg lokk på og la teen trekke i ti minutter før den siles. Tre kopper daglig anbefales ofte for kroniske tilstander og seks kopper ved akutte sykdommer. Flere urter kan blandes sammen og aromatiske urter som mynte, sitronmelisse, fennikkel, lavendelrot og lakrisrot er fine å kombinere med bitre legeurter.

PS! Skogstorknebb bør ikke brukes av ammende og gravide, og innvortes helst i kortere perioder p.g.a. at skogstorkenebb inneholder store mengder garvesyrer.

torsdag 15. juni 2017

Grøftekantenes hallelujah

Skedsmo kirke, 2017.
Nå har igjen grøftekantene blitt en fryd for øyet og noe som gir borgerne sanselig velvære. Det er på sin plass at Statens vegvesen har åpnet øynene for artsmangfoldet og delvis har gått bort fra å drepe ugresset og villblomstene med gift. Men er det samsvar med liv og lære? Statens vegvesen skrev på sin hjemmeside I 2014:

“Mange planter og insekt er avhengige av særskilte livsmiljø for å kunne overleve. Engarealet i vegkantane blir stadig viktigare for å ta vare på artsmangfaldet vårt ettersom slåtteengene forsvinn. - Vi i Statens vegvesen vil stelle vegkantane våre slik at vi tek vare på artsrikdomen, og mange blomar, humler og andre viktige artar finn livsgrunnlag langs vegane, seier naturvitar Eli Mundhjeld.  [10.07.2013]”

Statens vegvesen skriver om sitt miljøansvar: 

Statens vegvesen har som sektorstyresmakt eit sjølvstendig miljøansvar. I dette ligg det mellom anna at vi skal:
  • leggje miljøomsyn til grunn for vår verksemd
  • ha oversikt over miljøverknader av verksemda vår
  • ha ansvar for å gjennomføre tiltak innan for vårt ansvarsområde
  • rapportere om miljøutvikling i sektoren
Kampen mot ugresset
Kampen mot ugresset og de ville vekstene har en lang historie i Norge. På 1930-tallet var Norge et fattig land. Dyrkningsforsøk og ugressbekjempelsen var viktig aspekt i det nasjonale arbeidet. Tanken som var rådende den gang, var at ugresset stjal næringsstoffer i jorda fra vekstene som ble dyrket. Det ble gjort en hel mengde med beregninger på hvor mye avlingene ville øke dersom man fikk bukt med ugresset. Hele landbruket ble formet av den industrielle og økonomiske endringsprossesen. Forståelsen av artsmangfoldet, økosystemer og økologi var begrenset, og ble i det store og hele ignorert blant forskerne, og i befolkningen forøvrig, og med det tok Norge rennefart inn i oljealderen og ble en av miljøverstingene internasjonalt.

Selv om Statens vegvesen nå har kommet på bedre tanker og begynt å redusere bruken av sprøytemidler, er de ikke helt fritatt skyld og ansvar for tidligere overdreven bruk av sprøytemidler. Det har vært til stor skade for grunnvann, planter, dyr og mennesker. Og fremdeles brukes det alt for mye sprøytemidler i statlig regi.

Endelig, i 2015, kom følgende lovforskrift på plass:

§ 21.Forbud mot spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel
«Spredning av plantevernmidler med farebetegnelsen «Giftig» eller «Meget giftig», plantevernmidler merket som «Akutt giftig», og plantevernmidler merket med «Kronisk helsefare» sammen med varselordet «Fare», er forbudt på beplantninger som grenser mot offentlige veier eller private hager og i parker eller andre offentlig tilgjengelige områder. Forbudet gjelder ikke utmark.
På barns lekearealer er all bruk av plantevernmidler forbudt.»

Det er iallefall en glede at barna igjen kan plukke buketter til mor fra grøftekantene, og lage blomsterkranser med løvetann, engsyre, rødkløver, marikåpe, prestekrage, stemorsblomst, tiriltunge og engsoleleie. Humler, bier og sormmerfugler kommer også tilbake. Og de som går sine daglige turer får noe vakkert å se på, som gir både duft og farge i hverdagen. 

*
DagR    

mandag 5. juni 2017

Norske trolldomsplanter - bulmeurt (Hyoscyamus niger)

Hyoscyamus niger in Köhler's Medicinal Plants, 1887
Her om dagen dro jeg til Botanisk hage på Tøyen for å se på vårplantenes blomstring og deres utstilling om ugress og medisinplanter i Tøyen hovedgård. Planten jeg gledet meg mest til å se var bulmeurten. Den fant jeg i den nyere opparbeidede vikinghagen, der museet hadde fokus på treverk, nyttevekster, mat- og medisinplanter i vikingtiden. Det var her den sto i all sin beskjedenhet. Den struttende fem-lappete blomsterkronen til bulmeurten er fiolett i midten med tråder som spinnes ut i det gulhvite rundt. Selve blomsten er krukkeformet. Frøkapslene som sitter på samme side av stengelen kan se ut som en rad tenner når de blir modne. Bladene er store, mørkegrønne og taggete. Urten er ettårig og toårig, og tro det eller ei, men en blomst alene kan produsere opp til 8000 frø. Blomsten er styggvakker slik jeg betrakter den. Heldigvis kan den ikke lett forveksles med andre blomster i den norske faunaen, for det sies at alle deler av bulmeurtplanten er ekstremt giftige.

Kjært barn har mange navn
Bulmeurt har følgende fengende navn: Villrot, fallurt, søvngress, hønebane og tannverkgress. Navnene indikerer at planten, som nå er på den norske rødlisten over sterkt truede arter, en gang i tiden var langt mer vanlig. Navnet tannverkgress indikerer at planten ble brukt til et bestemt formål og at det fantes kunnskap om dette. Kunnskap som neppe høna fikk ta del i, siden et annet navn på planten var hønebane.

Volvens urt
Bulmeurten ble ansett som en magisk urt helt tilbake til vikingtiden og muligens før den tid også. Den ble brukt som kjærlighetsmiddel, hallusinogen og ingrediens i volvesalver. Giftstoffene i bulmeurt tas opp gjennom huden, og urten var viktig i de beryktede heksesalvene. Det sies at heksene, og sikkert volvene før dem igjen, gned inn en stav eller et kosteskaft med bulmeurtsalven (bulmeurt blandet med et fettstoff) og satte seg på skaftet, slik at giftstoffene (alkaloidene) ble tatt opp i vagina. Rusen ga en svevende følelse, og det kan være forklaringen på heksa som flyr på kosteskaftet sitt. Dette var kanskje en praksis som volvene holdt på med for å søke svar i en ekstatisk tilstand, før urtekonene og heksene ble kirkens anliggende. Bulmeurten skal visstnok gi sterke hallusinasjoner, ofte av erotisk natur. I middelalderen risikerte du å bli brent på bålet som heks, dersom du beskrev slike opplevelser. Det sies også at oraklet i Delfi satt i bulmeurtrøyk da hun ga sine svar. Bulmeurten kan knyttes til volvene da den er funnet på vikingenes gravplasser og i volvegraver. I Norge er det funnet planterester/frø fra bulmeurten bl.a. i vikingbyen kaupangen i Skiringssal utenfor Larvik.

Volva by Valentina-Mustajarvi

Svært giftig medisinplante
Planten brukes også medisinsk i det homeopatiske middelet Hyoscyamus. Først og fremst mot følelsesmessige forstyrrelser og atferdsvansker, f.eks. sjalusi, mistenksomhet og forfølgelsesvanvidd. Det kan også gis mot tørr, krampaktig hoste, epilepsi og andre tilstander karakterisert av ufrivillige rykninger, trekninger og kramper. Midlet har også blitt gitt mot schizofreni og Parkinsons sykdom med uvisst resultat. Det sier seg selv av bulmeurt er en plante som du ikke eksperimenterer med på egen hånd uten dybdekunnskap om virkninger og skadevirkninger. Stoffet hyoscyamin i bulmeurten er en narkotisk gift som virker kraftig på nervesystemet. Selvmedisinering med planten frarådes på det sterkeste og må gjøres i samråd med kyndig helsepersonell. Og om det fins kyndig helsepersonell på bulmeurt i det norske helsevesenet er heller tvilsomt.  


mandag 29. mai 2017

Granskuddsaft

Perfekte granskudd
Jeg måtte ikke gå langt utenfor stuedøra før jeg fant en ungskog av gran med lysegrønne struttende granskudd. Jeg plukket litt i overkant mange granskudd. Etterpå fant jeg ut av ca 1 liter granskudd er passelig til ca 1,5 liter saft. På kjøkkenet skylte jeg av granskuddene og kokte dem opp i ca. 2-3 liter vann. Etter at granskuddene hadde kokt i ca. 15 min, silte jeg av blandingen i en sil over i en ny kjele og kastet granskuddene. Jeg kokte opp saften sammen med ca. 300 gram sukker og 2 sitroner, som jeg skjærte i skiver og hadde i kjelen. Jeg lot saftblandingen koke i en halvtimes tid før jeg helte den over på 2 rene flasker. Når saften var kjølet ned puttet jeg den i kjøleskapet. Saften var ferdig til bruk. Granskuddsaften blandes opp med vann i forholdet 1:4. Saften fikk en nydelig, syrlig og frisk smak. Hele prosessen tok ikke mer enn en times tid.

Er granskuddsaft sunt?
Granskudd inneholder store mengder vitamin C. Granskudd inneholder også garvestoffer og terpen. I folkemedisinen har granskudd vært brukt som et blodrensende, beroligende og styrkende middel. Saft eller urtete av granskudd er kjent for å være slimløsende ved kraftig hoste og luftveisinfeksjoner som forkjølelse, influensa og bronkitt, men ble også drukket mot mageplager. I tillegg vet vi at sjøfolk i tidligere tider drakk avkok av friske granskudd som kur mot skjørbuk.
   
Oppskrift på Granskuddsaft

1 liter lysegrønne granskudd
2-3 liter vann
300 gram sukker
Saften av to sitroner

Kostnad: To sitroner og 300 gr. sukker.


lørdag 20. mai 2017

Nå er det lenge siden vi har hørt fra rabarbra-kommisjonen


I bestemors hage i Ådal vokste rabarbra i skråningen ned mot elva, som i så mange andre hager på 70-tallet. Jeg husker at jeg som barn gikk og plukket rabarbrastilker og fikk sukker i en kopp, som jeg duppet rabarbraen i. Rabarbraen var noe av det sureste jeg hadde smakt. Men med masse sukker smakte det godt. Rabarbrasuppa husker jeg også godt. Den var velsmakende og rabarbrabitene var gode å tygge på. Nå er rabarbraplantene sjelden å se i nye hager. Hva skjedde egentlig med rabarbraen? Ble den helt ut?
Rabarbraen kom fra Asia til Europa først på 1700-tallet. Rabarbraen var svært populær i begynnelsen. Alkymister lagde et livseleksir av rabarbra, som skulle virke foryngende og forlenge livet.
Det var dødsstraff for å smugle rabarbra. Så kanskje rabarbraen var datidens opium. Opprinnelig ble planten innført fra Kina, og på grunn av stor etterspørsel var handel med rabarbra lukrativ butikk. Den russiske tsaren kontrollerte all innførsel av rabarbra, som skulle gå gjennom den kinsesiske grensebyen Kiachta og ble overvåket av en egen "Rabarbra-kommisjon". Smugling medførte dødsstraff. I Sverige finnes fortsatt uttrykket "å legge rabarber" på noe, som betyr at saken blir strengt regulert.
Surheten til planten skyldes skyldes et høyt innhold av oksalsyre og eplesyre. Rabarbra trives best i næringsrik, fuktig jord på en solrik vokseplass. Rabarbraen har har røde skudd, purpurrøde unge blad og kirsebærfargede blomster som etterfølges av rosa frukter. Rolv Hjelmstad skriver på Urtekilden om rabarbra:
”En bitter, astringerende, kjølende urt som fremmer fordøyelsen, virker appetittstimulerende, stimulerer livmoren, fremmer healing og har en avførende effekt. Brukes innvortes ved kronisk forstoppelse, diaré, lever- og galleblæreplager, hemoroider, menstruasjonsproblemer, ”hete”-relaterte symptomer som neseblod, og hudutslett som skyldes opphopning av toksiner 2.”
Rabarbraen egner seg godt til supper, grøt, syltetøy og vin. I Kina brukes rabarbraen særlig mot forstoppelse, tarmsmerter, heptatitt, hodepine, tannpine, neseblod, tannpine, betennelser på øyet og undertrykt menstruasjon. Utvortes kan rabarbraen anvendes som omslag på forbrenninger etc. Forskning har vist at rabarbraroten stimulerer sekresjonen fra galleblæren og skjoldkjertelen, og at den har en antibakteriell virkning, særlig mot stafylokokker og streptokokker.
Det er er synd at mange medisinplanter, bærbusker og frukttrær har blitt borte fra de norske hagene. Alternativene i butikken holder nok ikke alltid samme kvalitet. Og det er mange ganger vanskelig å vite hva en får og hvor det kommer fra. Tenk litt gjennom hva som var i din bestemors hage. Hva har gått i glemmeboken? Hvilke oppskrifter ble brukt? Hva kan hentes frem igjen? Kanskje er det nostalgisk å savne de gamle hagene fylt med epletrær, pæretrær, kirsebærtrær, rips- og solbærbusker, jordbær og rabarbra, men jeg kan ikke la være å gjøre det likevel.
NB!
Vær forsikting med overdosering i medisinsk bruk av urten. På urtekilden.no står følgende: ”Barn under to år, svake personer, gravide og ammende (de aktive innholdsstoffene går over i morsmelken) bør unngå denne urten. Rabarbrarot skal heller ikke tas under menstruasjonen eller av personer med betennelsestilstander i tarmene (f.eks. Crohns sykdom og irritabel tarm syndrom), ved blødninger i magetarmsystemet, urinsyregikt, leddgikt, revmatisme eller nyrestein.”
Men som alltid kjenn etter selv, hva som blir rett for deg.
*
Dag

Link til Rabarbrasuppe
Flere linker: Artsbeskrivelser

mandag 8. mai 2017

Barfot healing

«Det var godt for huden å berøre den nakne jorda, og de gamle folkene likte å ta av seg sine mokasiner og gå med bare føtter på den hellige jorda. De satt på jorda med følelsen av å være nær en moderlig kraft. Jorden var beroligende, styrkende, rensende og helbredende.»
Luther Standing Bear
Sioux Høvding
1868-1939

Moder Jord er uten tvil den store helbrederen. Spørsmålet er hvordan vi kan nyttegjøre oss av Moder Jords evne til å bringe oss velvære og god helse? Kanskje det enkleste vi kan gjøre, som har dokumentert effekt, er å gå mye barbeint ute. Når vi trår barbeint på jorda, mottar kroppen vår en energiladning fra jorda. Føttene tilføres jordas ionisering (negative elektroner), som hjelper til slik at frie radikaler i kroppen lettere nøytraliseres. Dette er ekstra viktig i dag som vi lever i miljøer med trådløse nettverk, luftforurensing, tungmetaller osv. Mer om dette i dokumentaren Grounded og videoklippet under.

Dokumentaren Grounded
Om jording



Strutsevinge/Bispestav

I mai kan du plukke denne artige bregnen. Den trives best ved bekker, der det er fuktig grunn. Strutsevinge (Matteúccia struthiópteris) eller bispestav, som den også kalles, vokser i små klynger og kan bli opp til 2 meter (men det er uvanlig). Strutsevinge kokes i vann på samme måte som asparges og har næringsverdi på linje med spinat. Det er den unge bregnen som høstes når den fremdeles har en krøllet topp. Strutsevinge har høyt innhold av fiber og protein. Inneholder også mye antioksidanter og omega-3 fettsyrer. Den ligner på ormegress, men når du lærer den å kjenne, ser du lett forskjellen. Strutsevinge skiller seg fra de andre store bregnene ved at de har egne sporebærende blad. Disse er brune og står rett opp i tua. De andre bregnene som man kan forveksle dem med har sporehoper på undersida av de grønne bladene. Det har ikke strutsevingen.


Løvetann

Løvetannen er en av våre aller fremste medisinplanter. Den er rik på mineraler som jern og kalium, samt A-, B- og C-vitaminer. 
De bitre stoffene i løvetannen kan stimulere fordøyelsen og planten virker både blodrensende og vanndrivende. Løvetannen har tradisjonelt blitt anvendt mot en rekke sykdommer og plager, som forstoppelse, revmatiske sykdommer, væskeansamlinger i kroppen, høyt blodtrykk og hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis osv.
Hvorfor ikke la løvetannen bli en fast innslag på matbordet om våren? Løvetann er spesielt god i salater. Du kan også legge et løvetannblad under osteskiven eller ha den som tilbehør til omeletten. Bladene kan minne litt som ruccola. I mai og juni kan hele planten brukes. Både rot, stilk, blad og blomst er spiselig. Løvetannbladene bør helst være unge og plukkes før blomstring. De som er mest spisse og frynsete er minst bitre på smak. Men også de ferske røttene kan brukes i salaten. Av den friske løvetannen kan man trekke te. Man kan også tørke både bladene og roten til te utover vinteren. Av blomstene kan du lage vin, saft eller sirup.

lørdag 5. november 2016

Traktkantarell

Traktkantarell
Nå er det masse av traktkantarell eller “Yellow Foot” i skogen, som den blir kalt for på amerikansk. Traktkantarellen trives i mosekledd granskog mellom blåbærlyng. Ofte vokser det store mengder av den i det samme området, men den har god kamuflasjefarge og kan derfor være vanskelig å få øye på nede i mosen. Vi fant et flott soppsted i Redalen, der det vokste hundrevis at traktkantarell i store klynger mellom skjeggete grantrær. Traktkantarellen trives i kjølig og rå høstluft og kan plukkes helt fram til november.
Kjennetegn
Traktkantarellen er ofte mindre enn kantarellen. Hatten er bølgete, gråbrun til mørkebrun og trakteformet. Traktkantarellens viktigste kjennetegn er at det er hull fra hatten og ned gjennom den gule stilken. På undersiden av hatten er det lyse grågule kantarellribber. Den har en svak krydderaktig duft og relative mild smak.
Forveksling
Traktkantarellen vokser i samme miljø som giftig spiss giftslørsopp, så her må en være forsiktig. Enkelte sopper av spiss giftslørsopp, kan vokse tett inntil traktkantareller. Det lønner seg derfor å plukke en og en traktkantarell og sjekke hver sopp for seg. Når soppen er mørkebrun, har kantarellribber og en trakt som går fra hatten og ned gjennom stilken i et hulrom, så vet du at det er rett sopp. Traktkantarellen er vesentlig forskjellig fra spiss giftslørsopp, men det er lurt å sette seg inn i utseende av begge typer for å være på den sikre siden. Er du likevel usikker, må du få soppen sjekket på soppkontrollen.
Matlaging
Traktkantarell er en ypperlig matsopp til steking, i gryter, supper, stuinger, gratenger og til pasta. En god suppe kan du lage med traktkantarell, grønnsaksbuljong, sjalottløk, créme fraîche og tomatpuré. Soppen kan også fint tørkes.
Her er en oppskrift på soppstuing fra Mat og Urter-bloggen til Liv Ragnhild Lassen:
4 porsjoner:
500 gr skogsopp
1 dl finhakket løk
1 dl portvin
4 dl kremfløte
2 fedd fedd hvitløk
1 ss basilikum
Salt og pepper
Surr løken i litt smør og ha i soppen i skiver. La det surre en stund. Hell på vin og la den nesten koke inn. Tilsett fløte og la den surre på lav varme til den er passelig tykk konsistens. Tar lang tid. Rør inn knust hvitløk, hakket basilikum og smak til med salt og pepper. Passer til all slags kjøtt men er best til vilt stek.
Traktkantarellstuing.

https://www.nrk.no/l…/advarer-mot-livsfarlig-sopp-1.1125758

Råtesoppen som nedbryter og helbreder

Soppen har en bevissthetsintelligens som befinner seg et sted mellom planter og dyr. Soppene trenger organisk næring, men har en utvendig fordøyelse i motsetning til dyrene. Soppens celletråder er å regne som et levende nærings- og kommunikasjons nettverk, som spres gjennom luften og under jorda. Til eksempel kan trær kommunisere med hverandre gjennom rotsystemene og soppsporer som fins under jorda. Sopper kan fungere som både nedbrytere og helbredere. På samme måte som et menneske får slitasjeskader i ledd og beinstrukturen, og er mer utsatt for infeksjoner med alderen, setter råte og skadelige organismer seg i trærne når de blir gamle.
Det fins hvitråte som setter seg i døende løvtrær og brunråte i bartrær. I levende trær er mjukråte mer vanlig. Vi har blant annet den rødlista storkjuka, ildkjuke, knuskkjuke, honningsopper og rotkjuker. Spredning av råtesopper kan skje ved vind og insekter. Men noen sopper er medisinhealere som lager antibiotika og penicillin, som er helt nødvendig for menneskene. Kreftkjuke eller chaga, som den kalles, er mer å regne som en healer for bjørka. Kreftkjuka forsøker å reparere skadene i treet. Det er mye som tyder på at kreftkjuke vokser i partnerskap eller symbiose med det levende treet, og at så lenge bjørka er i live har treet nytte av soppen.
*
Her er en informativ link med bilder og navn på ulike råtesopper i skogen:
http://www.skogoglandskap.no/…/ratesopper_i_levende_trar.pd

mandag 26. september 2016

Tistlene - blomsterengas tenåringer

Jeg kan ikke annet enn å beundre åkertistlene, som står spredd utover blomsterenga som en gjeng med yppende tenåringer med lilla hårfarge. Motstridige, seiglivede, vakre på sin måte med piggene ut mot alle som kommer for nært på. Åkertistlene hisser ofte på seg bøndene, som er redd for at de skal ta plassen til kornet. Bøndene går da til aksjon, som en stormtropp i full utrustning, og sprøyter på med giftstoffer eller hakker opp tistlene etter beste evne. Til og med husdyrene lar være å spise tistlene, selv når alt annet spiselig er spist opp.
Åkertistel
Åkertistlene, de yppige tenåringene, tilhører kurvplantefamilien og er 2- eller flerårige, og har parflikete eller tannede blader og rødfiolette eller gule blomster. Det fins mange ulike tistler: Kåltistel, veitistel, dvergtistel, hvitbladtistel, safrantistel, gulltistel, eseltistel og mariatistel for å nevne noen.
Mariatistel er en fantastisk medisinplante
Hardføre planter inneholder også ofte sterk og god medisin. Mariatistel gjør nettopp det. Hvis leveren har fått mye å jobbe med, som for eksempel mye medisiner, alkohol eller fet mat, kan det lønne seg å rense den. Det gjøres enkelt med mariatistel.
Mariatistel er blitt brukt i hundrevis av år mot leverskader. Særlig i sørlige land i Europa, som Tyskland, Frankrike og Belgia, har den vært en kjent del av folkemedisinen. Legenden sier at mariatistelen grodde på et sted der jomfru Maria sølte noen dråper brystmelk. Den er blitt brukt mot lever-, lunge- og gallesykdommer, gulsot, hepatitt og migrene. Også psoriatikere kan ha nytte av den.
Flere forsøk, både på mennesker og dyr, har vist at den motvirker fordøyelsesproblemer som skyldes leverskade, renser leveren og hjelper til med å bygge opp skadet levervev. Man kan spise tistelen hel, men en kan også få i seg de gode stoffene gjennom ekstrakter og kapsler, som fås kjøpt i de fleste helsekostbutikker.
Magisk bruk av tistler
Listen over den magisk bruken av tistlene er lang: Tistlene har blitt brukt som beskyttelse mot fiender, tyver, onde krefter og negativitet. Du kan strø tistler rundt hjemmet ditt eller bygningen som du ønsker å beskytte. Tistlene kan gi økt styrke og energi, for å oppnå uimotståelig kjærlighet, for helbredelse, for å drive ut ånder og bryte trylleformularer. Når du føler at livet er tungt, kan du legge tistler under hodeputa di. Er du plaget med uklarhet i tankene dine: Kok opp noen tistler og snus inn duften, det hjelper deg til å åpne opp i begrensede tankemønstre.
Mariatistel

Plantenes symbolverdi
Mange planter som er i kategorien ugress viser seg ofte å være viktige medisinplanter. Brennesle, løvetann, mjødurt, geiterams og tistler er eksempler på det. Alle planter kan fungere som læremestre for oss mennesker, slike er det også med tistlene. Når vi studerer planten og speiler oss i den, kan vi se symbolverdien til den bestemte planten. Symbolverdien utgjør karakteregenskapene eller personligheten vi tillegger planten. Det som kommer i tillegg til selve nytteverdien til planten. Farge, form, lukt, smak, miljøet rundt planten, sier oss noe om plantens symbolverdi, og hva vi kan lære av den. For å finne ut av dette må vi bruke vår egen intuisjon og innlevelsesevne. Planter med torner og pigger har ofte blitt brukt som beskyttelse. Blomster med sterke og klare farger, som roser, forbindes med kjærlighet. Den symmetriske lotusblomsten brukes som et symbol på å være opplyst osv.
Tistlene viser oss at vi er sterkest når vi står sammen. Det er i orden å stikke tilbake når noen angriper oss. Som tistlene er vi alle forbundet i jordas rotsystem. I det fysiske gir vi næring til hverandre. Vi strekker alle hals mot himmelen og er hverandres øyne – ingen ser hele bildet – men sammen ser vi en større helhet.
*
DAGR 2015