søndag 16. september 2018

Jordskokk - solrota

Jordskokk rotknoll.
Foto: Dag R. Linnerud

Indianerne kalte jordskokk for sun root. Det er nok fordi jordskokk er i slekt med solsikken; den spirer opp med gule solfylte blomster og egner seg godt for hjemmedyrking. De anvendte rotknollene ligner litt på ingefær, og kan være litt knotete å skrelle. De kan kokes hele, brukes som erstatning for potet, i supper, puréer og som tilbehør til en deilig kjøttrett. Gourmetkjøkkener i inn- og utland har lenge hatt jordskokk på menyen og tatt i bruk den søte og nøtteaktige smaken til jordskokk.
«Solrota» er god for helsa. Den stimulerer de gode tarmbakteriene og inneholder viktige næringsstoffer som vitamin A, C, jern, kalsium, magnesium og inulin. Jordskokk inneholder karbohydraten inulin istedenfor stivelse; den har omtrent 30% av søtsmaken til sukrose uten å øke blodsukkeret. Jordskokk er derfor spesielt godt egnet som erstatning for vanlig sukker. Det går ufordøyd gjennom tarmen og kan regnes som kostfiber.
Selv om noen ser på jordskokk som en luksusvare, er den en robust plante som tåler kulde, frost og varmebehandling mot sopp. Jordskokk har foreløpig ingen skadedyrproblem eller problemer med tørråte. Den er egner seg med andre ord svært godt for økologisk dyrking. I det siste har man i Norge begynt å lage chips av jordskokk, som kalles solrotchips.
Jordskokk-blomster.
Foto av Randi Seljåsen


Du kan fint dyrke jordskokk selv, dersom du har en liten hageflekk. I linken her ser du hvordan:

torsdag 23. august 2018

Kvassdå – Skremte spøkelser

Foto: Dag R. Linnerud

Kvassdå er en vakker forunderlig urt med et artig utseende, som jeg snublet over på en skogsvei i Redalen. Denne ettårige urten i leppeblomstfamilien dukker opp på denne tiden i juli og august. Blomstene kan ligne litt på skremte spøkelser med gapende munn. Den vokser over hele landet og er særlig utbredt ved åkrene, ved steinrøyser, sauehellere, i skogkanten og ved havets strender. Stengelen på planten er greinet og stivhåret og den blir sjelden mer enn 80 cm høy.
Den slekter på guldå, vrangdå og dundå. Tre andre urter som klassifiseres under “sommerettårigugress”. Blomstene ser ut som lettere forskremte spøkelser eller rare hvitkledde koner med stor hårmanke, som lurer på hvor de er på vei. Kanskje ikke så rart når en vet at meisene sanker og tar med seg frøene oppi trærne, som vintermat. Det er slik frøene spres. Derfor kan en også finne kvassdå voksende i gamle trær. Utseende kan jo planten ha fått for å skremme eller tiltrekke seg fugler og insekter for pollinering.  
Kvassdå er i familien med mange sterke medisinske urter som blåkoll, timian, bergmynte, engsalvie m.fl., så det kan være at den har vært brukt i folkemedisin, selv om den kategoriseres som ugress. Kvassdå har blitt brukt som omslag mot hudsykdommer, men her finnes det heller lite kildeinformasjon. Noen ganger kan det imidlertid være nok å glede seg over en vakker og forunderlig urt i den ville norske faunaen.   
*
DagR, 2018

søndag 12. august 2018

Norske trolldomsplanter - Einer (Juniperus communis)

©Isidre blanc/Wikimedia
Det sies at en får rak rygg av å vokse langsomt, slik einerbusken gjør. Den blir ofte ikke høyere enn en meter, men den kan bli opptil 17 m. høy. Einerbærene blir først grønne, etter to, tre år blir de blåsvarte med 1-3 frø. Frøene har blitt mye brukt til krydder og dram (særlig i gin og genever). Einer er svært utbredt og vokser i hele Norge.
Sagn og trolldom
Einer er en gammel sagnbusk. Det er både seig og sta og har mye brunst i bærene. Noen busker er så gamle at de har stått her siden vikingtiden. Ingen lyktes med å kristne einerbærene. De har et trekantmerke på toppen. Det er Tors hammerstempel, som aldri ble gjort om til et kors. Einer ble strådd på golvet og stukket inn i takåsene på setrene. Det skremte bort trollpakk og ga god lukt. Når det ble kastet på peisen, så ble knitrelyden sammenlignet med de underjordiske som bannet og svor.

Røkelse av einer
Einer ble i oldtiden brukt som røkelse for å drive bort uberegnelige ånder og som desinfeksjonsmiddel under pestepidemier. Bærkonglene og einerbark inneholder eteriske oljer, garvestoffer, harpiks og C-vitamin. Du kan også lage din egen røkelsesblanding med einer. Einer kan f. eks. kombineres med tørket chaga, knusk, hvit salvie, sedertre og eteriske oljer. Bland gjerne urtene dine sammen i en morter. Einer har en frisk, beroligende og oppkvikkende lukt, som ofte har blitt brukt i såper og parfyme.

Einerbær-te
I urtemedisin har einerbær-te særlig blitt brukt mot nyrestein, revmatisme og urinveisinfeksjoner. Men det hevdes også at virkestoffene i einer kan irritere nyrene, så her må en være litt forsiktig i bruken. Einebær-tre lages ved å helle ¼ liter kokende vann over 3 teskjeer knuste bær. La så blandingen trekke i 10-20 min før den siles og drikkes varm. En kopp hver morgen i to uker er en passende dosering mot blærekatarr og revmatisme.

NB! Einer er et abortfremkallende middel. Planten skal derfor ikke brukes under graviditet, under amming, ved kraftig menstruasjonsblødning eller gis til barn under to år.
*

onsdag 4. juli 2018

Kjerringrokk – Hvor ble det av kjerringa med rokken?

Åkersnelle (NIBIO plantehelse)
Det er mange gamle og rare plantenavn å more seg over. Kjerringrokk må vel ha fått navnet sitt etter kjerringer som satt og spant ved rokken? Åkersnelle, som er et annet navn på planten, gir også assosiasjoner til fargerikt garn og spinnende oldemødre. Det latinske navnet på planten Equisetum betyr egentlig hest, og stivt hår, som i hestehale. Andre artige lokale norske navn på planten er katterumpe, ekornrumpe, muserumpe og reverumpe.

De gamle grekerne som hadde effektive urtedoktorer, mer enn 2000 år før den moderne legekunst ble oppfunnet, brukte kjerringrokk i behandlingen av svulster, sår og nyreproblemer med godt hell. Planten understøtter oppbyggingen av bindevevet, derfor har kjerringrokk særlig gunstig virkning på hud, hår og negler. Du får glansfullt hår av kjerringrokk, men ikke forvent å få håret tilbake om du er skallet! På grunn av høyt innhold av kiselsyre og silisium, gir urten naturlig høyere opptak og utnyttelse av kalsium i kroppen. Det gjør at den styrker blodårer, er god for hjertet, motvirker betennelser, indre blødninger og hyppig neseblod. Kjerringrokk er dessuten bra mot kviser og eksem, beroligende på nervesystemet, men hovedbruken har nok alltid vært mot blære- og nyre sykdommer.

Kjerringrokk.
Bildekilde: Plantevernleksikonet.
Kjerringrokk trives godt i fuktig leirjord og vokser vilt ved åkrene, i grøftekanter, langs bekker og vann i skogen. Den er vanlig på hele fastlandet fra sør til nord. Men pass nøye på at du ikke forveksler kjerringrokk med andre snellearter som engsnelle, skogssnelle og myrsnelle. Den er forholdsvis enkel å skille på greinene fra engsnelle og skogssnelle, men den er svært lik myrsnelle, som også er temmelig giftig. Her gjelder det å innhente kunnskap om planten, ha en god plantebok og studere bilder på google om du er i tvil. Rolv Hjelmstad skriver at på myrsnelle har greinene i hver krans ofte ulik lengde, men planten kan også mangle greinkranser. Noen ganger sitter det et sporehus i toppen av stengelen. Myrsnelle vokser helst på myr og i veigrøfter. I plantevernleksikonet vedlagt i linken under, kan du lese mer om forskjellene mellom åkersnelle og myrsnelle.  

Kjerringrokk skal høstes når den har grønne sommerskudd. Den kan buntes sammen og henges opp til tørk. Den tørkede planten oppbevares helst i tette krukker som beskytter mot lys og fuktighet.

Her er en oppskrift på kjerringrokk-te fra siden “Fra jord til bord” av Gry Hammer:

2 ts til en kopp te. La urten småkoke i 15-30 min før den siles og drikkes. Det er viktig at du trekker i minimum 15 minutt for at du skal få frigjort kiselsyren i kjerringrokk. Smaker ikke spesielt godt i seg selv, men gjør utrolig godt. Du kan med fordel trekke anisfrø og/eller fenikkelfrø i 5 min i ferdig kokt te før du drikker, så blir det en velsmakende te.

*

Kilder:
https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1334/
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/equi_arv.htm
http://frajordtilbord.no/2015/06/kjerringrokk-for-en-sterk-kropp/

søndag 17. juni 2018

Norske trolldomsplanter – Reinfann (Tanacetum vulgare)

Illustrasjonen er hentet fra Thomé: Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz
Reinfann gjorde seg fortjent til å bli kalt udødelighetens urt, siden lik som ble smurt inn med reinfann bare i liten grad ble angrepet av mark. Det beskyttet den døde mot forråtnelse i lang tid. Kan det ha vært reinfann som Olav den Hellige ble smurt inn med etter sin død mon tro?

Reinfann som trolldomsplante
Reinfann har en stor plass i tradisjonell folkemedisin. Hildegard av Bingen forteller at urten ble brukt mot nesekatarr og uteblitt menstruasjon. Den har også blitt brukt som middel mot orm og fordøyelsesbesvær. Og i følge den tyske urtelegen Otto Brunfels ble reinfann anvendt innen trolldomsmedisin ved at barnet ble holdt i røyken fra planten, slik at ingenting ondt skulle ramme barnet.

Et avkok av reinfann ble brukt mot kvalme og i noen tilfeller til å fremprovosere abort. Utvortes ble urten brukt i omslag mot kolikk, tannverk, gikt, hevelser og vonde ledd. Reinfann ble også brukt mot solbrenthet og fregner.

Slaverne brukte reinfann som elskovsmiddel. Det var vanlig at ungjentene la reinfannblomster i en linpose, som de puttet under høyre armhule, for å tiltrekke seg friere. Også i kirkene stenket man buketter med reinfann og andre villblomster med vievann før Mariamesse (15/8). Buketten beskyttet mot lynnedslag. Reinfann ble kastet på ilden når det var tordenvær.

I Skottland ble opphakket reinfann lagt på skambeinet til fødende kvinner for å unngå at barnet ble et misfoster eller en bytting. I gammel folketro var en inneforstått med at de underjordiske av og til byttet det nyfødte barnet med sitt eget. Vi finner det samme i norsk huldertro. Reinfann ble med andre ord brukt i en blanding mot forhekselse.

Reinfann har en sterk bitter lukt, som holder seg lenge. Og siden den har insektdrepende og desinfiserende egenskaper, ble reinfann foretrukket som strøurt, og lagt mellom klær og i sengehalmen for å holde lopper og annet utøy unna. Reinfann kunne fordrive både lopper, maur og mus. Tørket og lagt på hyller i spiskammeret eller hengt opp i taket hjalp den mot dette og annet. En kunne gni inn pelsen på hunder og katter, og et preparat av reinfann ble brukt til å drepe skabb, lus og lopper på mennesker. Men viktig å vite at planten inneholder det giftige terpenet tujon, som gjør at planten kan føre til forgiftninger både ved innvortes og utvortes bruk. Så lite som ti dråper reinfannoljer kan visstnok være dødelig! Likevel lagde man før i tiden et avkok eller en te av tørkede reinfannblader, for å kurere innvollsorm. I dag er det naturligvis tryggere midler å finne mot innvollsorm.
*

Kildetekst:
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/tana_vul.htm

tirsdag 17. april 2018

Ramsløk – kurams – trollstut (Allium ursinum)



Ramsløk er nordens ville hvitløk, som har gjort seg fortjent til artige kallenavn som trollstut og kurams. Et skatt å plukke til salater, supper, gryter, sauser og pesto. Nå (i mai og juni) går det an å finne den gjeveste løken med duggfriske blader i naturen. Den finnes lettest i kyststrøkene i Østfold, Oslofjorden, Vestfold, Telemark, Agderfylkene, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Trønderlag, men du kan også være heldig å finne den i innlandet. Både løken, blomstene og bladene på planten kan brukes. Ramsløken trives best i løvskogens skyggefulle områder, der det er fuktig og næringsrik jord. Den kan forveksles med liljekonvall (Convallaria majalis). Bladene er mørkegrønne lanseformede og halvveis vridde. Liljekonvallens blader er blankere og stivere og mangler helt løklukten. Dersom du er i tvil kan du brekke et blad på midten og lukte. Du vil da kjenne at ramsløken utskiller en tydelig hvitløksduft. Vær oppmerksom på at liljekonvallen er giftig og ikke skal spises. Når ramsløken står i blomst, har den hvite blomster som sitter i skjermlignende blomsterstand. 
Medisinske virkninger
Ramsløken har vært brukt som mat og medisin helt fra oldtiden. Ramsløken har særlig gunstig virkning på tarmsystemet og er et godt middel ved tarmbetennelser som ulcerøs kolitt og Chrons sykdom. Sterk te som lages av ramsløk, kan sågar brukes som klyster. Akkurat som hvitløk har ramsløken en kraftig antibakteriell virkning og er derfor et naturlig antibiotikum. Frisk plantesaft fra ramsløk beskytter hjertet, balanserer blodtrykk, kolestrol og forbedrer blodsirkulasjonen. Den er bra for huden, svelg og luftveier. Utvortes kan plantesaften smøres på huden for behandling av revmatisme og giktplager. Knuste ramsløksblader kan legges direkte på betent hud, byller og sår. Lag et omslag som du bytter ut 2-3 ganger om dagen.
Vårkur av ramsløk
Slik gjør du: Putt en neve blader og et glass kaldt vann i en blender. Drikk så juicen som den er. Bruk mer vann hvis den blir for sterk. Drikk 1 glass av blandingen i to-tre uker.
*
Se video her: Plukke ramsløk
Aktuelle linker:

søndag 8. april 2018

13 gode grunner til å spise avokado og hvordan du kan dyrke din egen avokado hjemme

Avokadotre. Bildekilde: plantemagasinet.no
1) Avokado er rik på folsyre, som er et viktig stoff for mor og barnets utvikling i svangerskapet.
2) Avokado er en hovedkilde til vitamin C, som virker som et antioksidant. Antioksidanter forebygger bl.a. kreft, kardiovaskulære sykdommer og Alzheimer.
3) Avokado inneholder store mengder vitamin D, som er spesielt bra for skjelettet.
4) Avokado inneholder høyt nivå av vitamin E, som er viktig for nervesystemet.
5) Avokado hjelper til med å balansere kolesterol-nivået i kroppen.
6) Avokado inneholder vitaminer A, C, B6, B12 og K, som styrker og beskytter immunsystemet. Vitaminer som også beskytter mot kreftceller.
7) Avokado inneholder rikelig med fettsyrer som styrker hjernen.
8) Avokado har afrodisiske egenskaper og inneholder kalium og fiber som regulerer blodsirkulasjonen.
9) Avokado er flott for hukommelsen p.g.a. fettsyrene.
10) Avokado styrker øynene og netthinnene, slik at de bedre tåler solens UV-stråler.
11) Avokado hjelper til med å revitalisere huden og gjenopprette hudens fleksibilitet.
12) Avokado beskytter munnhule og svelg.
13) Vekttap kan oppnås med et kontrollert inntak av avokado, som øker metabolismen, stoffskiftet og kontrollerer fettnivået i blodet, mens overdrevent inntak av avokado kan øke vekten hos noen mennesker. Det anbefales derfor at avokado spises i moderate mengder hele tiden.

lørdag 10. mars 2018

Havre (Avena sativa)


Havre - Avena sativa
Ordet havre (svensk=hafre, tysk=hafer) kommer fra det latinske Capra, som betyr bukk, geit. Det har sammenheng med at havren først ble brukt til dyrefor. Havre vokser vilt flere steder ved Middelhavet og i Levanten, og var trolig ugress som vokste mellom hvete og bygg, og siden spredte seg derfra. Senere ble havre dyrket som kulturplante nord i Europa allerede 1000 år f.Kr., da den trivdes godt i et kaldere klima.

Derfor er havre sunt
Havre har 8-15% protein. Havreproteinet er omtrent like næringsrikt som morsmelk. Havre er glutenfri fordi den inneholder lite prolamin, som er proteintypen som utløser cøliaki, i motsetning til hvete, bygg og rug som har mye prolamin, vel og merke når havren dyrkes frem i en egen produksjonskjede. Havre er mest populær i økologisk dyrking fordi den utnytter næringen godt, den konkurrerer ikke med ugresset og er lite utsatt for soppsykdommer, det er derfor gode grunner til å velge økologisk havregryn. Når du spiser havregryn får du langsomme karbohydrater, som gjør at du holder deg mett lenger.

Havren har høyt innhold av kostfiber (ca 11%), noe som er godt for kolesterol og forebygger hjerte- og karsykdommer. Havre er rett og slett blodtrykksenkende medisin. Havre bidrar til en langsom nedbryting av stivelse til sukker som fører til mindre insulin. Pasienter med diabetis-2 anbefales derfor 2-3 «havredager» i uka. Havre er rik på B-vitaminer og inneholder i tillegg et fettløselig E-vitamin som hemmer betennesler i tarmsystem, blodårer og i huden. Det hemmer til og med veksten av kreftsvulster, særlig i tykktarmen.

Svarthavre
Det fins også en svært sunn havresort fra vikingtiden, som kalles svarthavre. Den har hele 50% høyere fettinnhold, mer protein og lavere innhold av karbohydrater enn vanlig hvit havre. Svarthavren er optimalt tilpasset det norske klimaet. Svarthavren kan kjøpes på nett og i utvalgte butikker rundt om i landet.

Svarthavre
Rolv Hjelmstad på Urtekilden skriver om havre:

"Havre er nervestyrkende og kan brukes mot depresjon. Urten har god virkning ved stress, spenninger, nervøs uro, depresjon og utmattelse. Det høye næringsinnholdet gjør havre til et fint allmennstyrkende middel når man er sliten eller skal komme seg ut av en sykdom. Havrekorn fordøyes lett, og kan brukes for å bedre fordøyelsen og som behandling av forstoppelse. Det høye innholdet av sink og kisel gir havre mange helende egenskaper. Søt grøtomslag av havre lindrer kløe, heler sår og hemorider."

Havregryn kan brukes til så mye. Hva med å lage pizzabunn av havregryn?

Til en pizzabunn blander du da sammen 300 g. havregryn (som du maler til havremel), 2 egg, 4 ss kesam, ½ ts. salt og 2-3 dl. vann. Bland ingrediensene sammen i en bolle og rør om til du får en fin røre.

*

tirsdag 21. november 2017

Ingefær (Zingiber officinale)

Den magiske urten ingefær er viltvoksende i Øst-Asia. Det er den gulaktige rotstokken, som graves opp etter at bladverket har visnet ned, som tørkes og utnyttes. Planten kom til Europa i middelalderen via krydderuten. Ingefær dyrkes i dag i mange områder med tropisk klima. I dag er Jamaica verdens største produsent av tørkende ingefær. Det finnes ulike varianter av ingefærplanten, men smaken er omtrent den samme. Ingefær har en skarp og bitter smak, som etter hverdag- og gourmetkokkens gleder med letthet kan kombineres med andre smaker.

Hva er ingefær godt for?
Ingefær øker forbrenningen og blodgjennomstrømmingen i kroppen. Ingefær har positive innvirkning på kolestrolet, hindrer høyt blodtrykk, kvalme, slag og hjertesykdom. Ingefær renser blodet og hjelper mot migrene, siden det motvirker betennelsessubstanser i hjernenes blodkar. Lag deg derfor en stor kopp med ingefærte når du merker at et migreneanfall er i anmarsj. Hovedgrunnen til at ingefær har så god helseeffekt, er de aktive stoffene gingeroler, som demper betennelser i muskler, ledd og resten av kroppen. Ingefær virker i så måte også forebyggende mot kreft. Når vi vet at svært mange sykdommer skyldes betennelsestilstander, så sier det seg selv at ingefær bør brukes forebyggende og i aktive sykdomsforløp.

Ingefær i mat
Ingefær brukes mye i asiatisk mat. Ingefærsaus er nydelig i woken. En kyllingsuppe fylt med grønnsaker, chili, hvitløk og ingefær er en svært god kraftblanding med vitaminer og mineraler. Ingefær fungerer også godt i sushi, i krydderkaker, fermentering, jun te, kombucha og smoothier for å nevne noe.

Gjør det enkelt
Det er lett å putte noen skiver ingefær i tekoppen og gjøre det til en vane. Jeg pleier å kombinere noen skiver med ingefær, litt sitron og honning i varm kopp med vann. Det er en rask og enkel styrkedrikk, som lages på en, to, tre.

Her er en gulloppskrift på en betennelsesdempende drikk av ingefær:
·         6 dl økologisk helmelk (alternativt 4 dl økologisk kokosmelk og 2 dl vann)
·         1 ts gurkemeie
·         1 ts ingefær
·         1 ts honning
·         en klype svartpepper
·         en klype cayennepepper (valgfritt)

Ha krydder og melk i en kjele og varm opp på middels varme mens du visper. Varm opp helt til rett under kokepunktet, tilsett litt honning og hell i store kopper. Nytes best i sofaen med et varmt pledd. Gullmelk kan resultere i at en tilsynelatende alvorlig manflu bedres ganske raskt. 
Aktuelle linker om ingefær:
https://helseverden.no/helseeffekter-av-ingefaer/

torsdag 10. august 2017

Sur som rognebær

Rogn (Sorbus aucuparia). Foto: Dag R. Linnerud 
Ja no´æn ill, så sur som rognebær,” synger Hellbillies om “gamle Bryn” i låta “Sur som rognebær.” Og det stemmer at rognebæra er sur og bitter, men det fins triks som hjelper mot det: Når en skal bruke rognebær i matlaging går det an å legge de ei natt i fryseren, eller vente med å høste dem til etter den første nattefrosten, da blir det meste av den sure og bitre smaken borte. Rognebæra er faktisk en anvendelig bærskatt, som mange lett glemmer når de hauser innover i skogen for å plukke blåbær, tyttebær, molter og sopp. Men sannheten er at rognebæra egentlig ikke er ei bær, men botanisk sett et lite eple, som tilhører eplegruppen. Visste du forresten at rognebær er en viktig ingrediens i brennevinet Gammel Dansk?

Rognebær i matlaging
I matlagingen egner rognebær seg godt til å lage syltetøy (se oppskrift), gelé og ha med som en ingrediens i viltsaus. Det går også fint an å lage hjemmelaget te av tørkede rognebæblader og krydderdram av rognebær.

Rognebær som medisin
Rognebær inneholder aktive stoffer som gir helsegevinst. Både frukt, blader og bark har blitt brukt til medisin. Rognebær har særlig blitt brukt mot nyreplager (som nyrestein), leddplager og gikt. En av rognebæras egenskaper er at den gjør blodet alkaisk og er blodrensende. Rognebær inneholder naturlig sorbitol (et søtstoff som diabetikere kan bruke) og rikelig med C-vitamin. Samene knuste og tørket rognebær. De kokte barken på rognebærtreet sammen med urin, og brukt blandingen på betente sår.

Tor framstilt i det islandske manuskriptet
«NKS 1867 4to» fra 1700-tallet

Rognebærtreet var et magisk tre
Det ble laget runer av greiner på rognebærtreet. Rogn ble brukt som tuntre og en lagde også ski av rogn. I gamle sagn sies det at rognebærtreet var viet til guden Tor. I middelalderen ble rognebærtreet sett på som et hellig og beskyttende tre, som vernet huset mot hekser, lyn og torden, og onde ånder. Ett av de engelske navnene på treet er Witch-wood. En trodde at rogn som spirte opp i hulrom i andre trær var den mest kraftfulle. Et kjent værtegn med rognebær, er at mye rognebær gir lite snø om vinteren. Men et annet værtegn som motsier dette; er at hvis det blir mye bær, så trenger fuglene mye mat, og da blir det mye snø om vinteren.   


Her er Helsejentenes oppskrift på rognebærsyltetøy:

1 kg. rognebær
0,7-1 kg. sukker. Kan erstattes med Sukrin, Stevia eller Bjørkesøt.
Ca. 1/2 liter vann
Evt. 1 liten dæsj konjakk til slutt

*

fredag 4. august 2017

Om "lykkepiller" og hvordan du kan lage din egen dram av johannesurt (Prikkperikum)

Prikkperikum (Hypericum perforatum)
Bilde: Dag R. Linnerud
Lykkepiller eller ulykkespiller?
Alkoholen skaper utvilsomt mer ulykke og sinnslidelser i samfunnet vårt enn den kurer. Når det er sagt, så har vi den lovlige dopen fra legemiddelindustrien, som også er avhengighetsskapende og har alvorlige bivirkninger. Da legemiddelprodusenten Eli Lilly kom på markedet med Prozac i 1988 ble det ganske umiddelbart en salgsuksess, og “lykkepillen” ble etterhvert markedsført mot det aller meste. Nå også til “vanskelige kjæledyr” i USA. I Norge markedsføres Prozac som Fontex og Fluoxetin. Tiden har imidlertid vist at “lykkepillen” like godt kan vise seg å være en “ulykkespille”. Den gjør deg ikke lykkelig og den gir deg verken bedre selvtillit eller ny selvinnsikt. Det lykkepillen konkret er designet for, er å blokkere reopptaket av signalstoffet serotonin i hjernecellene, slik at mengden av fritt serotonin i hjernen øker.

Hvordan øke serotoninproduksjonen i hjernen uten piller?
Det som naturlig øker serotoninproduksjonen naturlig er beviselig faktorer, som kosthold, lys, søvn, trening, meditasjon og turer i naturen. Mye tyder på at et naturlig og næringsrikt kosthold som inneholder rikelig med gode proteiner, sink og vitamin b6, setter kroppen i stand til å produsere nok serotonin på egen hånd. Sollyset er også en viktig faktor, da menneskehjernen har mindre serotonin i vinterhalvåret enn om sommeren. En god døgnrytme spiller også inn. For mye serotonin kan holde oss våkne, mens for mye søvn gjør oss slappe. Trening stimulerer hvor mye serotonin, som går gjennom hjernen, og andre signalstoffer, som igjen fremmer produksjonen av serotonin. Det er også forsket på og bevist at meditasjon og yoga utvikler og balanserer "kroppens styringsmekanismer", som hjernen og hormonene, og direkte påvirker serotoninproduksjonen på en naturlig og positiv måte. Den gledelige nyheten er at også rolige turer i naturen bidrar til økt serotoninproduksjon. Sollys, aktivitet, meditasjon og kontemplasjon bidrar i så måte til mindre stress og stimulerer til en fredfull sinnstilstand, som hjelper og styrker immunforsvaret og hjernefunksjonene.

Urtemedisin mot depresjoner
Tyskland går for å være et foregangsland innen forskning på urtemedisin. I Tyskland er prikkperikum (johannesurt) det mest brukte medikamentet mot vanlige depresjoner. Det selger over 7 ganger mer enn Prozac (norske Fontex). Det hevdes at prikkperikum er like effektiv som de beste av de moderne legemidlene til behandling av milde former for depresjon. Prikkperikum viser seg å være særlig effektiv mot PMS, angst, kronisk søvnløshet og en mengde andre lidelser. I en randomisert studie som gikk over seks uker med 240 pasienter med moderate depresjoner, fant man at 550 mg. prikkperikum daglig var like effektiv, som 20 mg Prozac, og ga langt færre bivirkninger.

Prikkperikum i folkemedisin
Her hjemme har vi en lang tradisjon med bruk at prikkperikum i folkemedisin. Blomsterknoppene og de gullgule blomstene ble brukt særlig i urtete, og også i brennvin fram til 1900-tallet. Prikkperikumsbrenvinn ble sett på som et universalmiddel for innvortes bruk. Urtete og tinktur ble brukt mot bl.a. kolikk, dårlig fordøyelse, dysentri, lever- og gallesykdommer, blærekatar, som naturlig bakteriedreper, mot nervøsitet og psykiske lidelser. Til forskjell fra syntetiske legemidler, inneholder prikkperikum mange aktive stoffer, som har en helhetlig medisinsk virkning på mennesker.

Hvordan lage egen dram av prikkperikum?
Det vokser mye johannesurt på Østlandet i Norge og blomstringstiden er fra juni til september. Den gjenkjennes lett ved at du gnir blomsterknoppene mellom fingertuppene, planten skiller da ut et rødt fargestoff. Plukk gjerne nok blomster og knopper til å fylle opp et norgesglass. Skyll av blomstene i et dørslag, før du legger blomstene tilbake i norgesglasset og fyller det opp med sprit. 40 % eller Vodka. Ha på lokk. Blandingen skal nå stå på et mørkt sted i alt fra 3 dager til 2 uker, før du siler fra. Du vil nå ha en vakker rubinrødfarget essens. La den stå ytterligere en måneds tid før du blander ut omtrent med 50/50 sprit og vann til fargen blir ganske blank. Drammen skal nå stå enda minst en måneds tid (kan gjerne stå et helt år) før den er drikkeklar. Noen foretrekker smakstilsetninger som kanelbark, kryddernelikker eller malurt, men det er ingen nødvendighet.

Lage dram av johannesurt.
Bilde: Dag R. Linnerud
Prikkperikums-dram er ingen festedrikk, som skal overdrives. Men den kan være en styrkedrikk, som nytes sakte i små mengder på mørke vinterkvelder. Prikkperikumsdram anbefales ikke til mennesker med høyt blodtrykk. Og dersom du ikke drikker alkohol anbefales heller at du tørker johannesurt og har johannesurtete på lager, når mørketiden setter inn.  

*
DagR 2017


NB! Personer som bruker andre syntetiske antidepressive midler eller lider av alvorlige depresjoner med psykotiske symptomer eller selvmordstanker, bør ta prikkperikum etter råd og under overvåkning fra kyndig helsepersonell. Det er urimelig å forvente at prikkperikum alene har god nok effekt ved alvorlige tilfeller av depresjoner. Prikkperikum kan likevel være et verdifullt tilskudd til andre terapier, medisinering og ulike former for terapi og behandling.

Prikkperikumsdram anbefales ikke til mennesker med høyt blodtrykk og må ikke kombineres med medikamentet Adalat eller lignede medikamenter p.g.a. potensielle interaksjoner.




Kilder:
http://potetlapper.blogspot.no/2011/07/johannesurt-dram.html

torsdag 27. juli 2017

Plukke geitrams og lage geitramssaft - når du vil lære geita på rams

Geitrams (Chamerion angustifolium)
Kjært barn har mange plantenavn
Hva har geita med geitrams å gjøre? Er det fordi geita er så glad i denne planten at den har fått navnet geitrams? Eller er det kanskje bare et morsomt tulleord? Planter har fått navn etter norrøne guder og gudinner, Kristus, disipler, erkeengler, og særlig jomfru Maria er god representert i den norske faunaen. Men folkelige kallenavn på planter kan like godt komme fra dyrene, som hundekjeks, storkenebb, revebjelle, tranehals og gåseblom. Nå er det kanskje flere dyr som har likt geitramsen enn geita, for planten lyder også navn som grisegras, bjønnjtortna, sautortn, trollkjerringrokk og brureblomst.

Geiterams som medisinplante
Geitrams vokser tett i tett i skråninger, ved åkrene, på hogstfelt og i veikanten. Blomstene har en rosa-purpur farge, smale lanseformede blader og blir ofte rundt en meter høye. I tillegg til at geitramsen er vakker å se på langs veien, har den en lang historie som medisinplante. Geitramsplanten ser ut til å være særlig virksom for plager som er knyttet til soppen Candida albicans og prostataplager (Se link: Urtekilden). Geiteramsen blir også brukt mot alle typer mage- og tarmproblemer, utvortes på kviser og sår, og for betennelser i munn og svelg, solforbrenning, insektsstikk og gikt. For å lage urtete av geitrams, tørkes ideelt sett bladene før planten kommer i blomst. Det går fint an å klippe ned stenglene (10-15 stk.) og henge dem opp ned til tørk i et tørt rom. I Polen er det vanlig å lage et avkok av bladene til å behandle hodepine og migrene, mens i Tyskland og Østerrike bruker de geitrams de å behandle prostataplager. Geitrams har både bakterie- og sopphemmende virkning, i tillegg til at den har antioksidant virkning og er styrkende for immunforsvaret.

Lage geitramssaft
Blomstene har en mild søtlig duft og er lett å plukke. Ønsker du å lage geitramssaft, starter du med å plukke ca 150 gram friske blomster. Hjemme skyller du blomstene godt i en sil eller tilsvarende, før du legger dem i en romslig glassbole. Kok opp 1 liter vann blandet med 25 gram sitronsyre (jeg erstattet sitronsyren med vanlig sitron) og ca 4 dl. sukker. Sukkeret kan erstattes med Stevia eller annen sukkererstatning, men det går ut over konserveringsevnen til saften. Når vannet har kokt opp og sukkeret har løst seg opp (rør jevnlig under oppkokingen), helles vannet over blomstene i glassbollen. Legg gjerne noen sitronskiver over. La blandingen stå i kjøleskapet med plastfolie over, i en fire, fem dager. Saften siles så over på sterile flasker. Holdbarheten til den ferdige saften er ca. 1 uke i kjøleskap, men saften kan også fryses ned.


Geitramssaft

150 gram friske blomster
ca. 4 dl. sukker (eller sukkererstatning om ønskelig)
25 gram sitronsyre
1 liter vann


*

tirsdag 25. juli 2017

Skogens gull - Molter (Rubus Chamaemorus)


Molteplanten er en flerårig urt i rosefamilien.
De innfødte amerikanerne visste å ta i bruk moltevekstene på mange vis. De kokte et avkok av molteplanten som ble brukt som “kvinnemedisin” ved vanskelige fødsler. Et avkok av roten og stenglene ble brukt av kvinner, som ønsket å bli gravide. I tillegg ble roten brukt til behandling av hoste, feber og tæring.

Også våre polfarere og sjøfolk tok med seg molter og brukte dem som mat og forebyggende medisin mot skjørbuk. Det er særlig den høye innholdet av vitamin C i moltebærene som kan forhindre skjørbuk. Moltene inneholder også benzosyre, som gjør at de har en lengre holdbarhet enn de fleste andre bær.

Molter regnes for å være en delikatesse i mat og deserter. Moltene, med sin bløthet og unike smak, er nydelig i likører, syltetøy, moltekrem og til is for å nevne noe. Moltene er kostbare å kjøpe på butikkene, så det er forståelig at folk ofte holder sine molteplasser for seg selv. Moltene er først rødlige og harde, og gyllen gule når de modnes. Når moltene er modne, er de særdeles lett å plukke, og det er lite rensing som skal til i etterkant.

I år er moltene tidlig modne i Akershus (medio-slutten av juli), så dersom du vet om et godt moltested i nærheten av der du bor, kan det være lurt å ta en befaring nå. Det er en flott følelse å komme til en åpen glenne mellom furutrærne, og se den glitrende gullbæra som ligger spredt utover myra.

Oppskrift på moltesyltetøy

1 kg moltebær
ca. 200 gr. sukker eller naturlig sukkererstatning (Stevia, honning, etc.)

Ha multer i en kjele og kok opp. Tilsett sukker og la koke 
i ca. 5 min. Trekk kjelen av plata og fyll syltetøyet på rene
varme glass mens syltetøyet er varmt. Sett på lokk.
Kan også fryses ned.



torsdag 13. juli 2017

Lupiner til glede og besvær


Etter Tsjernobyl-ulykken ble det plantet lupiner i nærområdet. Lupinene har den egenskapen at de tar opp i seg og uskadeliggjør giftstoffer fra jorden. Lupinene binder nitrogenet direkte fra luften ved hjelp av bakterier i røttene. Lupinene kan derfor dyrkes som grønngjødsling for å gjenskape vegetasjonen i et område der den er ødelagt. I områder som tidligere har vært forurenset, og der marken er forsuret og har blitt sprøytet med giftstoffer, gjør lupinene god nytte for seg.  

Fremmede arter
Men det er ikke alltid til vårt beste at fremmede arter innføres i vår fauna. Lupiner, vasspest og rynkeroser er bare noen av de 31 artene som ble forbudt å innføre til Norge i 2015. Naturvernforbundet kaller lupiner for pøbelplanter, og mener det er en seier for den hjemlige naturen at vi forbyr verstinger og begrenser bruken av arter, som truer naturmangfoldet vårt. Men det kan hende at Naturvernforbundet ikke har full oversikt over de gode egenskapene til lupinene og andre fremmede arter som er nye i vår natur.

Ufortjent dårlig rykte
Kan det hende at lupinene har fått et ufortjent dårlig rykte? Lupinene har først og fremst fått sitt dårlige rykte fordi de fortrenger andre ville vekster fra sitt naturlige vekstområde. Hagelupiner har forvillet seg fra hager og vokser vilt og uhemmet langs veikanter, gressmark, i skogkanter, på elvebredder, i grustak og på brakkmark. Men egentlig er det vel sprøyting og gjenvoksing av skog og kratt, som har fortrengt de andre ville vekstene og engblomstene? At en plante vokser vilt og trives der den er, og attpåtil har en god evne til å formere seg, kan også ses på som positive egenskaper og sider ved planten.

Mat og medisin
Frøene og roten til lupinene har blitt brukt som både mat og medisin, selv om begge plantedelene er giftige. Frø og røtter av lupiner har blitt ristet og brukt som kaffeerstatning. Lupinarter har tradisjonelt blitt brukt til å behandle bl.a. innvollsorm og hudplager. Frø som ble bløtlagt slik at de ble myke, kunne påføres utvortes som et uttrekkende middel på utslett, byller og verkesår. 

Fargepallett
Det finnes drøyt 200 arter av lupiner i verden, men bare 6 dem er opprinnelig hjemmehørende i Europa. Lupinene har sterke vakre farger, som fortryller og endrer landskapsbildene. Det er godt for oss å se blomstrende natur i alle regnbuens farger. Farger er på et nivå, vibrerende frekvenser av lys, som påvirker oss subtilt og merkbart.


NB! Lupinene er giftige og skal ikke spises! Selv om ville dyr tåler og spiser lupiner, vil planten hos mennesker og husdyr kunne forårsake en tilstand som kalles lupinose, som er en forgiftning med lever- og muskelskader forårsaket av mycotoksiner fra soppen Phomopsis leptostromiformis, som vokser på lupiner.

*

Kilder:

søndag 18. juni 2017

Skogstorkenebb (Geranium Sylvaticum)

Skogstorkenebb
Denne vakre villblomsten er det mye av i norske grøftekanter på denne tiden av året. Navnet må den ha fått av den lange grønne stilken og det fiolette blomsterhodet. Blomsten kalles også for jonsokblom og hønekam. Skogstorkenebb som blomster i juni og juli, kjennes lett igjen ved at den har fem til syv rosettblader.

Medisinsk virkning
I følge Urtekilden kan roten til skogstorkenebb også brukes medisinsk. Plantens innhold av garvestoffer, gjør at den er sterkt astrigerende, blodstillende, sårhelende og antiseptisk og kan derfor brukes ved diare, dysentri og betennelser i mage og tarmkanalen. Et uttrekk av planten kan brukes på rynker, store porer, hemorider, blødende sår og ved vaginal utflod.


Plansje: Skogstorkenebb
Hvordan lage et uttrekk av planter?
Et uttrekk fremstilles på samme måte som en kopp te. Vanligvis brukes de mykere plantedelen som bladene, stilken og blomstene. Standarddosen er 25 g. tørkede urter eller 50 g. friske urter til ca 6 dl. kokende vann. På samme måte som når man lager te varieres blandingen etter smak og behag. Urtene kan legges i en tekanne, hell så kokende vann over, legg lokk på og la teen trekke i ti minutter før den siles. Tre kopper daglig anbefales ofte for kroniske tilstander og seks kopper ved akutte sykdommer. Flere urter kan blandes sammen og aromatiske urter som mynte, sitronmelisse, fennikkel, lavendelrot og lakrisrot er fine å kombinere med bitre legeurter.

PS! Skogstorknebb bør ikke brukes av ammende og gravide, og innvortes helst i kortere perioder p.g.a. at skogstorkenebb inneholder store mengder garvesyrer.