fredag 19. august 2016

Johannesurt - Norges beste urt mot depresjoner?

Fremdeles i skrivende stund er det mye viltvoksende Johannesurt å få tak i på Østlandet. Johannesurten vokser fra Nordland og sørover. Johannesurten er svært lett å skille fra andre urter og blomster; det gjøres enkelt ved at man gnir litt på blomsterknoppen. Du vil da få et lilla eller rødlig fargestoff på fingeren. Så vidt jeg vet er det ingen andre lignende urter som ”blør” på denne måten. Johannesurten har gule blomster med fem kronblader. Bladene på stengelen er eggeformede. Blomstringen skjer fra juli til september. Johannesurten er nesten luktfri.
Tørking
Hele den overjordiske delen av planten kan tørkes når planten står i blomst. Blomstene og blomsterknoppener er likevel mest anvendbare og kan brukes til bl.a. teer, oljer og snaps.
Prikkperikum - antidepressivt middel
Prikkperikum er navnet som benyttes når planten omsettes som legemiddel på apoteket. I Tyskland, som er et foregangsland både når det gjelder forskning på og bruk av urtemedisiner, er prikkperikum det foretrukne medikamentet mot vanlige depresjoner. Der selges det mer av det enn alle andre antidepressive midler til sammen, og over syv ganger mer enn av Prozac (som tilsvarer Fontex i Norge). Bare i 1993 ordinerte tyske leger perikum mot lettere depresjon i mer enn 2,7 millioner tilfeller.
Prikkperikum er like effektiv som de beste av de moderne legemidlene til behandling av milde former for depresjon, påstår Jonathan Zuess i boka: "Hyperikum - den grønne lykkepille". Han skriver også at planten dessuten er effektiv til behandling av premenstruelt syndrom (PMS), angst, kronisk søvnløshet og en mengde andre lidelser.
Funker det?
Johannesurten får hjernen til å produsere endorfiner. Så hvis du sliter med nedstemthet og store humørsvingninger vil jeg absolutt gi Johannesurten en sjanse. Hvis du har muligheten til å plukke Johannesurt selv, er det å anbefale. Personlig tror jeg at de medisinske virkningene til urter og plantemedisin, er størst når planten sankes selv og tilvirkes på den gamle måten uten industriell eller noen annen form for kunstig behandling. Det er store kvalitetsforskjeller mellom ulike johannesurtpreparater og deres innhold av aktive substanser, blant annet på grunn av ulike fremstillingsprosedyrer. Når virkestoffer ekstraheres fra en plante, mister en helheten i planten og den naturlige kombinasjonen av virkestoffene.
Legene Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen skriver at en lang rekke kliniske studier har bekreftet at Johannesurtpreparater virker beroligende og motvirker nedstemthet og angst. I mange av disse studiene har Johannesurt gitt tilnærmet like god effekt og færre bivirkninger enn medikamenter mot depresjon. Dette gjelder vel og merke midler mot depresjon av den gamle typen. Det er ikke gjort noen sammenligning med nyere midler mot depresjon, de såkalte lykkepillene. Effekten av Johannesurt inntrer først etter to til tre uker, på linje med vanlige medikamenter mot depresjon.
Her er noen av problemområdene og plager som Johannesurten/Prikkperikum sies å hjelpe for:
Depresjoner, nervøsitet, nervøs uro, spenninger, angst, irritabilitet, søvnforstyrrelser, tretthet, kronisk tretthetssyndrom, utmattelse, nedtrykthet, tristhet, motløshet, tiltaksløshet, nevralgier (nervesmerter), migrene (især spenningsmigrene), fordøyelsesbesvær, appetittløshet, leversykdommer, gallesykdommer, magekatarr, magesår, forstoppelse, dysenteri, premenstruelle syndrom (PMS), manglende menstruasjon, klimakterieplager, nyresmerter, nyrestein, blærekatarr, sengevæting, candida, influensa, hoste, bronkitt, snue, malaria, hiv, kyssesyke, mareritt og stamming hos barn.
Virker også mot røykeslutt
Når Johannesurt brukes av røykere som er i ferd med å avslutte avhengighet, gir den mental styrke og positivitet for å overvinne avhengigheten. Ifølge en pilot studie ledet av Martin C. Mahoney, for Divisjon for Cancer Prevention & Befolkning Sciences ved Roswell Park Cancer Institute, "Johannesurt, et naturlegemiddel agent, synes å være en effektiv tilleggsbehandling for tobakk opphør."
Magisk bruk av Johannesurten
Johannesurten har blitt brukt til beskyttelse. Den ble sanket på sommersolhverv og brukt som en kjærlighetsurt. Da skulle man plukke planten med venstre hånd, etter at man hadde spurt den om tillatelse. Hvis man bar prikkperikum på seg beskyttet det mot feber og forkjølelse. Planter som ble samlet på sommersolhverv eller på en fredag, og ble båret på kroppen, holdt mentale sykdommer på avstand og kurerte melankoli. Når urten ble plassert i et vindu, beskyttet den mot lynnedslag, brann og onde ånder. Både blomstene og bladene kunne brukes til dette formålet. Urten kunne også tørkes over midtsommerbålet og henges nær et vindu for å holde spøkelser, trollmenn og andre som vil en vondt borte fra huset, og den kunne brennes for å forvise ånder og demoner.
Hvis planten ble lagt under hodeputen til en ugift kvinne ville hun drømme om sin tilkommende mann. Urten kunne brukes i ritualer eller bæres for å oppdage andre magikere, og en gang i tiden ble den holdt mot munnen på anklagde hekser i et forsøk på å tvinge dem til tilståelse.
Nøktern bruk
En skal være forsiktig med omtale noe som mirakelmedisin. Det som virker på en, trenger ikke nødvendigvis å ha noen virkning på en annen. Derfor er det alltid viktig å lytte til kroppen før en følger noen andres gode råd om urtemedisin, detoxer og mirakelkurer. Særlig i begynnelsen bør en være forsiktig med inntak av urter og være lydhør for kroppens respons.
NB! Personer som bruker syntetiske antidepressive midler, eller som lider av alvorlige depresjoner med psykotiske symptomer eller selvmordstanker, bør bare ta prikkperikum etter råd fra og under overvåkning av lege. Man kan ikke forvente at prikkperikum har god nok effekt ved slike alvorlige tilfeller, men prikkperikum kan være et verdifullt tilskudd til andre terapier, som medisinering og psykoterapi. Depresjon kan være en alvorlig sykdom, og selvdiagnose og egenbehandling kan være risikabelt. Fullgod virkning av prikkperikum mot lett til middels depresjon kan ikke forventes før etter flere ukers bruk, men hvis man etter seks til åtte uker ikke har oppnådd noen signifikant bedring, er det lite trolig at man har nytte av urten og annen behandling bør eventuelt vurderes.
*
DAGR 2015

Aktuelle linker:
http://www.dinside.no/348375/johannesurt-alternativ-til-lykkepiller
http://tidsskriftet.no/article/330223
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/hype_per.htm
http://www.krydderdram.no/plantene/perikum.php

fredag 5. august 2016

Norske trolldomsplanter - firblad (Paris quadrifolia)

Firblad
Så dukket den plutselig frem fra ingen steder. I enden av et hogstfelt i Mjøsregionen lyser en blåsort bær i høyden over de fire støttende og spisse begerbladene. Den er unik I sitt slag da hver plante bare inneholder en bær, som kan ligne litt på blåbær. Som en heks i skumringslyset danser firbladplanten gjennom skogen med en vandrende jordstengel. Hvert år sender den et skudd med blader og blomster opp over jordoverflaten. Det er en nyfødsel som skjer. Jordstengelen dør, mens endeknoppen vandrer videre langs marken.
Trolldomsplante med narkotisk virkning som opium
Firblad er en riktig gammel trolldomsplante. På svensk blir den kalt for trollbär og på tysk for Einbeere. Det sies at firblad har en narkotisk virkning som kan minne om opium. Men for å oppnå en slik virkning må en opp i en dose som antakeligvis vil gi oppkast, svette, svimmelhet, kramper og tørr hals. Firblad må derfor behandles med den største forsiktighet. Overdosering kan være dødelig. En annen sak er at planten også har vært brukt som afrodisiakum for å øke sexlysten, derav det engelske plantenavnet True Love. Bladene og bærene har blitt gitt medisinsk for å gi motsatt virkning av det som sykdomssymptomet gir.
Bruk av planten
Vikingene fremskaffet rødfargen av firblad, som gjorde seg godt i veveriene. I antikkens Hellas ble firblad brukt mot byller i følge Matthiolus. Den kalles også halshyllebær her i Norge, som kan tyde på en lignende bruk. Atankeligvis ble roten spist rå eller det ble laget en halstinktur av bærene til gurling. Bladene ble lagt som kompress på verkesår og skader. Den har også blitt brukt mot vegglus, rabies og pest. I Russland har den til og med blitt foreskrevet mot sinnssyke p.g.a. den narkotiske virkningen planten har. Firblad brukte man sammen med blant annet tysbast for å verne kyrne mot de underjordiske. Firblad brukes i dag I homeopatien mot plager som migrene, nervesmerter og revmatisme, men er heller ikke der særlig anvendt.
Det magiske firetallet og en fjerding
Det magiske firetallet fins overalt i mytologi, religion og mystikk. Det er fire himmelretninger, fire elementer, fire årstider, fire livsfaser osv. Dette må ha appellert til de gamle urtekyndige. De fire bladene på firblad er to par, som harmonisk støtter sin blåperlede trone. Firblad har derfor blitt brukt I bryllupsseremonier og som beskyttelse mot hekser.
Kommunevåpenet til Enebakk
Også kommunevåpenet i Enebakk er fire firbladplanter. Hver firblad er en fjerding. En fjerding er det gamle norrøne ordet fjordungr som betyr en fjerdedel, for eksempel av en tønne korn, eller av en vei - en gammel norsk kvartmil het en fjerdingsvei - eller av et område, for eksempel et futesogn eller prestegjeld. Firbladmotivet er fra Enebakk kirke som ble bygget på 1100-tallet, like etter vikingtiden. Firblad var et vanlig motiv i middelalderen, både i Norge og ellers i Europa. Andre navn på firbladplanten er: Amonlauv, halsbyllbær, vegglusbær, ormebær, vargbær, grisebær og giftbær.
*
DAGR

Aktuelle linker:
http://www.fugleognatur.dk/artsbeskrivelse.asp?ArtsID=3620
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/paris_qu.htm
https://snl.no/firblad