Traktkantarell

Traktkantarell

Nå er det masse av traktkantarell eller “Yellow Foot” i skogen, som den blir kalt for på amerikansk. Traktkantarellen trives i mosekledd granskog mellom blåbærlyng. Ofte vokser det store mengder av den i det samme området, men den har god kamuflasjefarge og kan derfor være vanskelig å få øye på nede i mosen. Vi fant et flott soppsted i Redalen, der det vokste hundrevis at traktkantarell i store klynger mellom skjeggete grantrær. Traktkantarellen trives i kjølig og rå høstluft og kan plukkes helt fram til november.

Kjennetegn
Traktkantarellen er ofte mindre enn kantarellen. Hatten er bølgete, gråbrun til mørkebrun og trakteformet. Traktkantarellens viktigste kjennetegn er at det er hull fra hatten og ned gjennom den gule stilken. På undersiden av hatten er det lyse grågule kantarellribber. Den har en svak krydderaktig duft og relative mild smak.

Forveksling
Traktkantarellen vokser i samme miljø som giftig spiss giftslørsopp, så her må en være forsiktig. Enkelte sopper av spiss giftslørsopp, kan vokse tett inntil traktkantareller. Det lønner seg derfor å plukke en og en traktkantarell og sjekke hver sopp for seg. Når soppen er mørkebrun, har kantarellribber og en trakt som går fra hatten og ned gjennom stilken i et hulrom, så vet du at det er rett sopp. Traktkantarellen er vesentlig forskjellig fra spiss giftslørsopp, men det er lurt å sette seg inn i utseende av begge typer for å være på den sikre siden. Er du likevel usikker, må du få soppen sjekket på soppkontrollen.

Matlaging
Traktkantarell er en ypperlig matsopp til steking, i gryter, supper, stuinger, gratenger og til pasta. En god suppe kan du lage med traktkantarell, grønnsaksbuljong, sjalottløk, créme fraîche og tomatpuré. Soppen kan også fint tørkes.

Her er en oppskrift på soppstuing fra Mat og Urter-bloggen til Liv Ragnhild Lassen:

4 porsjoner:
500 gr skogsopp
1 dl finhakket løk
1 dl portvin
4 dl kremfløte
2 fedd fedd hvitløk
1 ss basilikum
Salt og pepper

Surr løken i litt smør og ha i soppen i skiver. La det surre en stund. Hell på vin og la den nesten koke inn. Tilsett fløte og la den surre på lav varme til den er passelig tykk konsistens. Tar lang tid. Rør inn knust hvitløk, hakket basilikum og smak til med salt og pepper. Passer til all slags kjøtt men er best til vilt stek.

Traktkantarellstuing.

Sjekk denne videoen om traktkantarell:
http://norsksopp.no/…/traktkantarell-craterellus-tubaeform…/

http://matartikler.com/tag/traktkantarell/

http://www.dagbladet.no/…/ny…/mat/sopp/forgiftning/13375012/

https://www.nrk.no/l…/advarer-mot-livsfarlig-sopp-1.1125758

Råtesoppen som nedbryter og helbreder

Soppen har en bevissthetsintelligens som befinner seg et sted mellom planter og dyr. Soppene trenger organisk næring, men har en utvendig fordøyelse i motsetning til dyrene. Soppens celletråder er å regne som et levende nærings- og kommunikasjons nettverk, som spres gjennom luften og under jorda. Til eksempel kan trær kommunisere med hverandre gjennom rotsystemene og soppsporer som fins under jorda. Sopper kan fungere som både nedbrytere og helbredere. På samme måte som et menneske får slitasjeskader i ledd og beinstrukturen, og er mer utsatt for infeksjoner med alderen, setter råte og skadelige organismer seg i trærne når de blir gamle.

Det fins hvitråte som setter seg i døende løvtrær og brunråte i bartrær. I levende trær er mjukråte mer vanlig. Vi har blant annet den rødlista storkjuka, ildkjuke, knuskkjuke, honningsopper og rotkjuker. Spredning av råtesopper kan skje ved vind og insekter. Men noen sopper er medisinhealere som lager antibiotika og penicillin, som er helt nødvendig for menneskene. Kreftkjuke eller chaga, som den kalles, er mer å regne som en healer for bjørka. Kreftkjuka forsøker å reparere skadene i treet. Det er mye som tyder på at kreftkjuke vokser i partnerskap eller symbiose med det levende treet, og at så lenge bjørka er i live har treet nytte av soppen.
*

Her er en informativ link med bilder og navn på ulike råtesopper i skogen:
http://www.skogoglandskap.no/…/ratesopper_i_levende_trar.pd

Tistlene - blomsterengas tenåringer

Jeg kan ikke annet enn å beundre åkertistlene, som står spredd utover blomsterenga som en gjeng med yppende tenåringer med lilla hårfarge. Motstridige, seiglivede, vakre på sin måte med piggene ut mot alle som kommer for nært på. Åkertistlene hisser ofte på seg bøndene, som er redd for at de skal ta plassen til kornet. Bøndene går da til aksjon, som en stormtropp i full utrustning, og sprøyter på med giftstoffer eller hakker opp tistlene etter beste evne. Til og med husdyrene lar være å spise tistlene, selv når alt annet spiselig er spist opp.

Åkertistel

Åkertistlene, de yppige tenåringene, tilhører kurvplantefamilien og er 2- eller flerårige, og har parflikete eller tannede blader og rødfiolette eller gule blomster. Det fins mange ulike tistler: Kåltistel, veitistel, dvergtistel, hvitbladtistel, safrantistel, gulltistel, eseltistel og mariatistel for å nevne noen.

Mariatistel er en fantastisk medisinplante
Hardføre planter inneholder også ofte sterk og god medisin. Mariatistel gjør nettopp det. Hvis leveren har fått mye å jobbe med, som for eksempel mye medisiner, alkohol eller fet mat, kan det lønne seg å rense den. Det gjøres enkelt med mariatistel.

Mariatistel er blitt brukt i hundrevis av år mot leverskader. Særlig i sørlige land i Europa, som Tyskland, Frankrike og Belgia, har den vært en kjent del av folkemedisinen. Legenden sier at mariatistelen grodde på et sted der jomfru Maria sølte noen dråper brystmelk. Den er blitt brukt mot lever-, lunge- og gallesykdommer, gulsot, hepatitt og migrene. Også psoriatikere kan ha nytte av den.

Flere forsøk, både på mennesker og dyr, har vist at den motvirker fordøyelsesproblemer som skyldes leverskade, renser leveren og hjelper til med å bygge opp skadet levervev. Man kan spise tistelen hel, men en kan også få i seg de gode stoffene gjennom ekstrakter og kapsler, som fås kjøpt i de fleste helsekostbutikker.

Magisk bruk av tistler
Listen over den magisk bruken av tistlene er lang: Tistlene har blitt brukt som beskyttelse mot fiender, tyver, onde krefter og negativitet. Du kan strø tistler rundt hjemmet ditt eller bygningen som du ønsker å beskytte. Tistlene kan gi økt styrke og energi, for å oppnå uimotståelig kjærlighet, for helbredelse, for å drive ut ånder og bryte trylleformularer. Når du føler at livet er tungt, kan du legge tistler under hodeputa di. Er du plaget med uklarhet i tankene dine: Kok opp noen tistler og snus inn duften, det hjelper deg til å åpne opp i begrensede tankemønstre.

Mariatistel

Plantenes symbolverdi
Mange planter som er i kategorien ugress viser seg ofte å være viktige medisinplanter. Brennesle, løvetann, mjødurt, geiterams og tistler er eksempler på det. Alle planter kan fungere som læremestre for oss mennesker, slike er det også med tistlene. Når vi studerer planten og speiler oss i den, kan vi se symbolverdien til den bestemte planten. Symbolverdien utgjør karakteregenskapene eller personligheten vi tillegger planten. Det som kommer i tillegg til selve nytteverdien til planten. Farge, form, lukt, smak, miljøet rundt planten, sier oss noe om plantens symbolverdi, og hva vi kan lære av den. For å finne ut av dette må vi bruke vår egen intuisjon og innlevelsesevne. Planter med torner og pigger har ofte blitt brukt som beskyttelse. Blomster med sterke og klare farger, som roser, forbindes med kjærlighet. Den symmetriske lotusblomsten brukes som et symbol på å være opplyst osv.

Tistlene viser oss at vi er sterkest når vi står sammen. Det er i orden å stikke tilbake når noen angriper oss. Som tistlene er vi alle forbundet i jordas rotsystem. I det fysiske gir vi næring til hverandre. Vi strekker alle hals mot himmelen og er hverandres øyne – ingen ser hele bildet – men sammen ser vi en større helhet.

*
DAGR 2015

Johannesurt - Norges beste urt mot depresjoner?

Fremdeles i skrivende stund er det mye viltvoksende Johannesurt å få tak i på Østlandet. Johannesurten vokser fra Nordland og sørover. Johannesurten er svært lett å skille fra andre urter og blomster; det gjøres enkelt ved at man gnir litt på blomsterknoppen. Du vil da få et lilla eller rødlig fargestoff på fingeren. Så vidt jeg vet er det ingen andre lignende urter som ”blør” på denne måten. Johannesurten har gule blomster med fem kronblader. Bladene på stengelen er eggeformede. Blomstringen skjer fra juli til september. Johannesurten er nesten luktfri.

Tørking
Hele den overjordiske delen av planten kan tørkes når planten står i blomst. Blomstene og blomsterknoppener er likevel mest anvendbare og kan brukes til bl.a. teer, oljer og snaps.

Prikkperikum - antidepressivt middel
Prikkperikum er navnet som benyttes når planten omsettes som legemiddel på apoteket. I Tyskland, som er et foregangsland både når det gjelder forskning på og bruk av urtemedisiner, er prikkperikum det foretrukne medikamentet mot vanlige depresjoner. Der selges det mer av det enn alle andre antidepressive midler til sammen, og over syv ganger mer enn av Prozac (som tilsvarer Fontex i Norge). Bare i 1993 ordinerte tyske leger perikum mot lettere depresjon i mer enn 2,7 millioner tilfeller.

Prikkperikum er like effektiv som de beste av de moderne legemidlene til behandling av milde former for depresjon, påstår Jonathan Zuess i boka: "Hyperikum - den grønne lykkepille". Han skriver også at planten dessuten er effektiv til behandling av premenstruelt syndrom (PMS), angst, kronisk søvnløshet og en mengde andre lidelser.

Funker det?
Johannesurten får hjernen til å produsere endorfiner. Så hvis du sliter med nedstemthet og store humørsvingninger vil jeg absolutt gi Johannesurten en sjanse. Hvis du har muligheten til å plukke Johannesurt selv, er det å anbefale. Personlig tror jeg at de medisinske virkningene til urter og plantemedisin, er størst når planten sankes selv og tilvirkes på den gamle måten uten industriell eller noen annen form for kunstig behandling. Det er store kvalitetsforskjeller mellom ulike johannesurtpreparater og deres innhold av aktive substanser, blant annet på grunn av ulike fremstillingsprosedyrer. Når virkestoffer ekstraheres fra en plante, mister en helheten i planten og den naturlige kombinasjonen av virkestoffene.

Legene Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen skriver at en lang rekke kliniske studier har bekreftet at Johannesurtpreparater virker beroligende og motvirker nedstemthet og angst. I mange av disse studiene har Johannesurt gitt tilnærmet like god effekt og færre bivirkninger enn medikamenter mot depresjon. Dette gjelder vel og merke midler mot depresjon av den gamle typen. Det er ikke gjort noen sammenligning med nyere midler mot depresjon, de såkalte lykkepillene. Effekten av Johannesurt inntrer først etter to til tre uker, på linje med vanlige medikamenter mot depresjon.

Her er noen av problemområdene og plager som Johannesurten/Prikkperikum sies å hjelpe for:
Depresjoner, nervøsitet, nervøs uro, spenninger, angst, irritabilitet, søvnforstyrrelser, tretthet, kronisk tretthetssyndrom, utmattelse, nedtrykthet, tristhet, motløshet, tiltaksløshet, nevralgier (nervesmerter), migrene (især spenningsmigrene), fordøyelsesbesvær, appetittløshet, leversykdommer, gallesykdommer, magekatarr, magesår, forstoppelse, dysenteri, premenstruelle syndrom (PMS), manglende menstruasjon, klimakterieplager, nyresmerter, nyrestein, blærekatarr, sengevæting, candida, influensa, hoste, bronkitt, snue, malaria, hiv, kyssesyke, mareritt og stamming hos barn.

Virker også mot røykeslutt
Når Johannesurt brukes av røykere som er i ferd med å avslutte avhengighet, gir den mental styrke og positivitet for å overvinne avhengigheten. Ifølge en pilot studie ledet av Martin C. Mahoney, for Divisjon for Cancer Prevention & Befolkning Sciences ved Roswell Park Cancer Institute, "Johannesurt, et naturlegemiddel agent, synes å være en effektiv tilleggsbehandling for tobakk opphør."

Magisk bruk av Johannesurten
Johannesurten har blitt brukt til beskyttelse. Den ble sanket på sommersolhverv og brukt som en kjærlighetsurt. Da skulle man plukke planten med venstre hånd, etter at man hadde spurt den om tillatelse. Hvis man bar prikkperikum på seg beskyttet det mot feber og forkjølelse. Planter som ble samlet på sommersolhverv eller på en fredag, og ble båret på kroppen, holdt mentale sykdommer på avstand og kurerte melankoli. Når urten ble plassert i et vindu, beskyttet den mot lynnedslag, brann og onde ånder. Både blomstene og bladene kunne brukes til dette formålet. Urten kunne også tørkes over midtsommerbålet og henges nær et vindu for å holde spøkelser, trollmenn og andre som vil en vondt borte fra huset, og den kunne brennes for å forvise ånder og demoner.
Hvis planten ble lagt under hodeputen til en ugift kvinne ville hun drømme om sin tilkommende mann. Urten kunne brukes i ritualer eller bæres for å oppdage andre magikere, og en gang i tiden ble den holdt mot munnen på anklagde hekser i et forsøk på å tvinge dem til tilståelse.

Nøktern bruk
En skal være forsiktig med omtale noe som mirakelmedisin. Det som virker på en, trenger ikke nødvendigvis å ha noen virkning på en annen. Derfor er det alltid viktig å lytte til kroppen før en følger noen andres gode råd om urtemedisin, detoxer og mirakelkurer. Særlig i begynnelsen bør en være forsiktig med inntak av urter og være lydhør for kroppens respons.

NB! Personer som bruker syntetiske antidepressive midler, eller som lider av alvorlige depresjoner med psykotiske symptomer eller selvmordstanker, bør bare ta prikkperikum etter råd fra og under overvåkning av lege. Man kan ikke forvente at prikkperikum har god nok effekt ved slike alvorlige tilfeller, men prikkperikum kan være et verdifullt tilskudd til andre terapier, som medisinering og psykoterapi. Depresjon kan være en alvorlig sykdom, og selvdiagnose og egenbehandling kan være risikabelt. Fullgod virkning av prikkperikum mot lett til middels depresjon kan ikke forventes før etter flere ukers bruk, men hvis man etter seks til åtte uker ikke har oppnådd noen signifikant bedring, er det lite trolig at man har nytte av urten og annen behandling bør eventuelt vurderes.

*
DAGR 2015

Aktuelle linker:

http://www.dinside.no/348375/johannesurt-alternativ-til-lykkepiller

http://tidsskriftet.no/article/330223

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/hype_per.htm

http://www.krydderdram.no/plantene/perikum.php

Norske trolldomsplanter - firblad (Paris quadrifolia)

Firblad

Så dukket den plutselig frem fra ingen steder. I enden av et hogstfelt i Mjøsregionen lyser en blåsort bær i høyden over de fire støttende og spisse begerbladene. Den er unik I sitt slag da hver plante bare inneholder en bær, som kan ligne litt på blåbær. Som en heks i skumringslyset danser firbladplanten gjennom skogen med en vandrende jordstengel. Hvert år sender den et skudd med blader og blomster opp over jordoverflaten. Det er en nyfødsel som skjer. Jordstengelen dør, mens endeknoppen vandrer videre langs marken.

Trolldomsplante med narkotisk virkning som opium
Firblad er en riktig gammel trolldomsplante. På svensk blir den kalt for trollbär og på tysk for Einbeere. Det sies at firblad har en narkotisk virkning som kan minne om opium. Men for å oppnå en slik virkning må en opp i en dose som antakeligvis vil gi oppkast, svette, svimmelhet, kramper og tørr hals. Firblad må derfor behandles med den største forsiktighet. Overdosering kan være dødelig. En annen sak er at planten også har vært brukt som afrodisiakum for å øke sexlysten, derav det engelske plantenavnet True Love. Bladene og bærene har blitt gitt medisinsk for å gi motsatt virkning av det som sykdomssymptomet gir.

Bruk av planten
Vikingene fremskaffet rødfargen av firblad, som gjorde seg godt i veveriene. I antikkens Hellas ble firblad brukt mot byller i følge Matthiolus. Den kalles også halshyllebær her i Norge, som kan tyde på en lignende bruk. Atankeligvis ble roten spist rå eller det ble laget en halstinktur av bærene til gurling. Bladene ble lagt som kompress på verkesår og skader. Den har også blitt brukt mot vegglus, rabies og pest. I Russland har den til og med blitt foreskrevet mot sinnssyke p.g.a. den narkotiske virkningen planten har. Firblad brukte man sammen med blant annet tysbast for å verne kyrne mot de underjordiske. Firblad brukes i dag I homeopatien mot plager som migrene, nervesmerter og revmatisme, men er heller ikke der særlig anvendt.

Det magiske firetallet og en fjerding
Det magiske firetallet fins overalt i mytologi, religion og mystikk. Det er fire himmelretninger, fire elementer, fire årstider, fire livsfaser osv. Dette må ha appellert til de gamle urtekyndige. De fire bladene på firblad er to par, som harmonisk støtter sin blåperlede trone. Firblad har derfor blitt brukt I bryllupsseremonier og som beskyttelse mot hekser.

Kommunevåpenet til Enebakk

Også kommunevåpenet i Enebakk er fire firbladplanter. Hver firblad er en fjerding. En fjerding er det gamle norrøne ordet fjordungr som betyr en fjerdedel, for eksempel av en tønne korn, eller av en vei - en gammel norsk kvartmil het en fjerdingsvei - eller av et område, for eksempel et futesogn eller prestegjeld. Firbladmotivet er fra Enebakk kirke som ble bygget på 1100-tallet, like etter vikingtiden. Firblad var et vanlig motiv i middelalderen, både i Norge og ellers i Europa. Andre navn på firbladplanten er: Amonlauv, halsbyllbær, vegglusbær, ormebær, vargbær, grisebær og giftbær.

*
DAGR

Aktuelle linker:

http://www.medicinurter.dk/herbarium/firblad-almindelig

http://www.fugleognatur.dk/artsbeskrivelse.asp?ArtsID=3620
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/paris_qu.htm
https://snl.no/firblad

Norske trolldomsplanter – Tysbast (Daphne mezereum)

I det siste har jeg kommet over to ulike planter, som begge har en gammel historie som trolldomsplanter. Plantene jeg oppdaget var tysbast og firblad (trollbær), begge vokser side om side i det samme skogsområdet i Mjøstraktene. I denne teksten vil jeg skrive litt om tysbast, som er en vakker og giftig plante i det som kalles tysbastfamilien. Den vokser over store deler av landet, den er også funnet i høyfjellet mer enn 1000 moh. Jeg har ingen spesialkunnskap om disse to plantene og må derfor forholde meg til den informasjonen jeg har funnet i skrevne kilder.

tysbast

Tysbast-navnet og trolldom

Navnet tysbast kommer av den norrøne guden Ty eller Tyr. Nordens urbefolkning brukte tysbast både som medisin og trolldom. Da brant man basten under kyrne for beskyttelse mot ondskap og trollpakk eller bandt en krans av basten rundt halen på dyrene. Å gå med litt bast i lomma var beskyttelse mot huggormbitt. En puttet også en bær eller to opp i brennvinet. Da sies det at brennvinet ble eksta sterkt og ildfullt. På dansk kalles tysbast for Pebertræ p.g.a. den brennende følelsen bærene eller barken gir. Luther skrev at «djevlene tør ikke tygge Kellerhals (tysbast), fordi den vil brenne dem i halsen som den hellige ild». På samisk blir planten kalt for burimuorji, på engelsk for Mezereum, på svensk for Tibast eller Källarhals.

Anvendelse av planten

Enkelte samer bruker fortsatt tysbast forebyggende mot influensasymptomer. Da lager man et teavkok av en liten barkebit fra tysbast og lar det småkoke i ca. 40 min. Videre har planten blitt brukt til behandling av gikt, revmatisme, byller, tannverk, ormebitt, forkjølelse, tuberkulose, utslett (aldri mer enn 3 bær av gangen), som avføringsmiddel og som brekkmiddel. Ett bær skulle være nok til å drive ut bendelorm. Aller viktigst var nok anvendelsen av tysbast mot engelsk syke (rakitt), en sykdom som ofte ble satt i forbindelse med trolldom. På midten av 1700-tallet hevdet den engelske legen Rich. Russel at barken kunne hjelpe mot syfilis, og deretter ble den i mer enn hundre år et mye brukt middel mot denne sykdommen.

I Sibir kunne magre og bleke personer gni inn ansiktet med saften av bærene, eller vaske det med vann hvor det hadde ligget tysbastbark i lengre tid. Dette ga et friskt og fyldig utseende, noe som skyldtes at huden ble overirritert, rødmet og hovnet opp. I tillegg til å være et svært farlig skjønnhetsmiddel, kunne denne behandlingen gi eksem, hodepine og ødelagte nyrer.

I homeopatien utvinnes et middel for plager i hud og tynnslitte nerver. Det star skrevet at homeopatmiddelet Mezereum passer best for personer med tendens til fortvilelse, apati og manglende engasjement. De har også tendenser til hypokondri. I tillegg har stoffene dafnetoksin og mezerein fra tysbast vært under utforskning for sin medisinske virkning ved bl.a. leukemi. Både roten, bærene og barken fra tysbast blitt brukt medisinsk. Det gjøres ved at barken flekkes av greinene tidlig på våren og tørkes i bunter, som henges på et luftig sted. Drogen må bare håndteres av profesjonelle og med god beskyttelse av hendene, da giftstoffer i planten kan absorberes gjennom huden.

Beskrivelse av planten

Tysbast er en bladfellende busk, som kan bli inntil 1 meter høy. Barken på greinene er seige og lysegrå/brune. Bladene er lange og ser glatte og “lakkerte” ut. Blomstringen skjer i mars og mai. Kronbladene er rosa eller fiolette og velduftende ca 10-15 mm lange. Blomstene lukter godt, men resten av planten lukter vondt. Frukten/bærene er avlange og har en intens rødfarge med et frø inni. Bærene som resten av planten vil gi en brennende smak.

tysbast plansje

Advarsel

Det er ikke uvanlig at svært giftige planter også har en sterk medisinsk og helbrendende virkning, når den behandles rett med kunnskap og erfaring. For å få kjennskap til denne kunnskapen bør en ta kontakt med urtekyndige og plantespesialister, som over tid har opparbeidet seg egne erfaringer om innhøsting, tilberedning og plantens virkning og helserisiko. Tysbast er imidlertid en svært giftig plante som må omgås med forsiktighet. Innvortes bruk frarådes. Hudkontakt med plantesaften tysbast kan gi blemmer. Det sies at kun seks bær er nok til å ta livet av en ulv. I våre dager anvendes planten medisinsk hovedsakelig i homeopatisk fortynning. Se vedlagte linker for mer om advarsler og bivirkninger forbundet med tysbast.

*

DAGR 

Aktuelle linker:

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/daph_mez.htm

http://www.siste.no/bolig/vakker-men-farlig/s/1-103-5991184

https://helsenorge.no/Giftinformasjon/planter-og-bar/tysbast

https://no.wikipedia.org/wiki/Tysbast

Blåbær

Blåbærbusken er veldig gammel som medisinplante. Tørkede blåbær har vært mye brukt som stoppmiddel ved løs mage. Det ble gitt til både mennesker og dyr i vikingtiden og antakeligvis enda lenger tilbake. Blåbærsaft er også i våre dager en vanlig huskur mot diaré. Men den må brukes med forsiktighet for den kan også virke stikk mot hensikten. Småbarn kan få voldsom magesjau av blåbær.

Blåbærbladene brukes også medisinsk. De inneholder et stoff som skal være bra mot urinveisinfeksjoner, og te av bladene har vært brukt mot sukkersyke.

Blåbær skal også gi bedre nattsyn, og derfor fikk engelske gruvearbeidere mye blåbær i kosten. Under den andre verdenskrig spiste engelske bombeflygere store mengder blåbærsyltetøy før de skulle ut på nattlige flytokt. 5-6 friske blåbær daglig skal hjelpe mot rennende øyne. I en av Miriam Wicklunds kjerringrådbøker står det at det fins et helsekostprodukt som inneholder konsentrert blåbær. Dette skal virke oppkvikkende på trette øyne, f. eks. p.g.a. langvarig bruk av dataskjerm.

I en annen kjerringrådbok står det at hvis man er plaget av blærekatarr, kan det hjelpe å drikke 2-3 glass blåbærsaft daglig. Det hevdes at italienske leger har dokumentert at dette har en forebyggende virkning. Å gurgle seg med sterk blåbærsaft sies å hjelpe mot halsbetennelse.
Blåbærsaft og blåbærsyltetøy skal være effektivt mot mark i magen. Tvertimot dette fortelles det at flere steder i Sverige trodde folk før at en kunne få mark i magen av blåbær!

Fra Nord-Norge fortelles det om at de hadde bra måter å ta vare på bæra om vinteren. De laget blåbærsaft uten sukker som de oppbevarte på trekagger. Safta kunne brukes til å gi smak til suppe og som drikke til grøten. Det ble også laget blåbærmos ved å koke opp vann og blåbær og røre på byggmjøl til en tykk grøt. Denne grøten hadde de i skåler, og da kunne den holde seg i ca to måneder på et kjølig sted. Når de skulle bruke den, ble mosen rørt ut med melk og litt rømme og smurt på flatbrød, byggkake eller kavring. Blåbær ble også kokt til sur saft som man gjerne søtet litt ved bruk. Enkelte laget også vin av bæra.

Ny forskning viser at blåbær er noe av det beste man kan spise for å unngå å få hjerte- og karsykdommer. Det er tidligere slått fast at såkalte antioksidanter virker forebyggende mot slike sykdommer, og nå er forskerne kommet fram til at blåbær inneholder store mengder av slike stoffer. Norske blåbær har høyere næringsinnhold enn importerte bær.

Vikingene lagde også syltetøy av blåbær. Etter 300 generasjoner med prøving og feiling har matrettene blitt tilpasset klima og miljø. Og kroppen vår, slik den er genetisk disponert, har best av den maten som kommer fra den hjemmelige naturen. Noen matoppskrifter har holdt seg og er like levedyktige i dag. Nå er skogen full av blåbær og bringebær, så kom deg ut og plukk!

Blåbærsyltetøy

Her er en superenkel oppskrift, som har røtter tilbake til vikingtiden:

2 l. blåbær eller bringebær
4 dl. honning

Rens og skyll bærene og ha bærene i en gryte.
La bærene koke på svak varme under lokk i ca 5 min.
Rør inn honningen.
La syltetøyet koke på svak varme uten lokk i ca 15. min.
Skum godt av og hell syltetøyet på godt rengjorte varme glass.
Fyll dem helt opp og sett på lokk. La syltetøyet avkjøles.
Oppbevares siden mørkt og kjølig.

*

DAGR, 2013

Kilder: (Oppskrift fra: Viking kokebok, Egmont) og Norsknettskole.no

Norske jordbær og sprøytemidler

Det som kunne vært en av de sunneste og mest næringsrike bærene, nemlig norske jordbær, har blitt noe av det mest usunne du kan spise. Det er trist at så mye som 95% av de norske jordbærene er sprøytet i følge en rapport fra Bioforsk.

Jordbærbondens ansvar
Spør du de som selger norske jordbær på bytorg og gater, aner de ikke om jordbærene de selger er sprøytet. Det er på tide at de som selger norske jordbær på gatene henger opp en plakat ved siden av jordbærene de selger med en oversikt over hvilke sprøytemidler som er brukt. Dette er jordbærbondens ansvar og ikke gateselgernes, som verken kan norsk eller aner hvor jordbærene kommer fra.

Hvordan kan det være sunt å spise jordbær?
Hele 30 ulike sprøytemidler er tillatt å bruke i produksjon av norske jordbær. Ni av disse er ugressmidler, ni er soppmidler og tolv er stoffer mot skadedyr. Boskalid, fenheksamid og fludioksonil er blant plantevernmidlene du kan regne med befinner seg på jordbærene du spiser. Det er som regel alltid minst to ulike sprøytemidler på jordbærene som undersøkes. Av og til kan det være opptil 7 ulike sprøytemilder på samme jordbær. Selv om jordbærene skylles, blir ikke kjemisk-systemiske sprøytemidlene vasket bort. Det fins flere stoffer i sprøytemidlene på jordbær, som f. eks spirodiklofen, som beviselig er kreftfremkallende. Og økologiske jordbær er det visst ingen jordbærselgere som har hørt om.

Da er det bare en ting å gjøre: Dyrk dine egne jordbær.

*
DAGR 2016

Aktuelle linker:

https://www.nrk.no/norge/bruker-kreftfremkallende-sproytemidler-1.12474037

https://www.nrk.no/norge/jordbaer-pa-sproytemiddeltoppen-1.7703167

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/07/30/194412584/sproytemiddel-gir-kreft-hos-dyr-brukes-pa-norsk-frukt-og-jordbaer

Gurkemeie

Min kjære har lagt sin elsk på gurkemeie, så nå ligger det plasthansker med gule fingertupper i kjøleskapet klar til bruk. Gurkemeie har en sterk gulaktig-farge, som sverter over på alt den kommer i berøring med når den kuttes og skrelles. Curcumin er fargepigmentene som gir gurkemeien den intense gulfargen, og det er også curcuminene som er biologisk og medisinsk virksomme.

Nordmenn har mye å gå på når det gjelder å bruke røtter som ingefær, gurkemeie og ginseng som et suplement til kosten. Egenskapene til røttene er mange og særlig den at de virker i hele kroppens energisystem og dermed også styrker immunforsvaret. Vi bruker for det meste gurkemeie i teer (Se Bonnies te-oppskrift på bildet).

Hvor kommer gurkemeie fra?
Gurkemeie er en gammel kulturplante som antas å være oppstått i India, men arten finnes ikke lenger viltvoksende. I våre dager dyrkes planten i stor stil i mange tropiske og subtropiske områder, særlig India, Pakistan, Sri Lanka, Kina, Indonesia, Malaysia, Jamaica, Vestindia, Sør-Amerika og Afrika. Fersk gurkemeie kan nå kjøpes på mange av de store matbutikkene i Norge og på mange invandrerbutikker til en forholdsvis rimelig pris.

Betydelige helseeffekter 

Gurkemeie blir omtalt som et universalmiddel for helsen, som virker mot det aller meste, men så enkelt er det kanskje ikke. I laboratoriet opptrer curcumin, som det er rikelig av i gurkemeie, nærmest som et mirakelstoff, idet det har effekt på flere måter og virker på alle enzymer som forårsaker betennelsestilstander. Gurkemeie er et av grunnkrydderne i indiske karriblandinger. I asiatisk folkemedisin er gurkemeie benyttet mot mange lidelser, fra halsbrann og fordøyelsesproblemer til revmatisme og hudlidelser. Gurkemeie sies å være forebyggende mot kreft også. I India er det lav forekomst av visse krefttyper. Det forskes på om dette har en sammenheng med indernes bruk av krydder. Helsemedisiner Allan Fjelstrup, sier at å tilføre curcumin er som å stikke en kjepp i hjulene for kreftcellenes utvikling. Det fører til at cellene må gå i dvale, eller enda bedre, at de setter i gang med å ødelegge seg selv.

*
Her kan du lese mer om gurkemeie:
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/curc_lon.htm

Norske trolldomsplanter - Misteltein (Viscum album)

Misteltein er en underlig plante fra vår flora, som nå er fredet. Frøene kan ikke spire på jord, bare på bark. Derfra får mistelteinen vann og næringssalter. Den har grønne blader året rundt og kalles halvsnylter. Misteltein er nå en sjelden art i Norge og fins bare på begge sider av midtre Oslo-fjord. I Horten i området rundt Karljohansvern, ikke så langt fra Borre, er den ganske vanlig. 

Misteltein

Mistelteinen vokser oppe i trekronene på lind, lønn, hagtorn, rogn, asal og epletrær. Frøene er modne rundt desember, da ser de grønnhvite ut. Trosten ser ut til å like disse bærene. 

Mistelteinen er velkjent fra vår mytologi. Frigg, tok alle planter i ed at de ikke skulle skade Balder, men hadde glemt mistelteinen. Dette oppdaget Loke og fikk Balders blinde bror Hód til å skyte med mistelteinen på Balder med tragisk utgang. Det er ikke så lett å skjønne hvordan mistelteinen var anvendbar som pilemateriale, men Balder døde i hvert fall. Det heter i Voluspå:

Var han voksen
høgt over vollen,
mjuke, fagre
mistelteinen.

Vart av teinen,
som tottest så grann
skadeskott stygt,
Hód han skaut.

De keltiske druidene kjente også godt til mistelteinen. Druidene, som var profeter, lærere, magikere og synske hos oldtidens keltere, spiste muligens bærene i sine sjamanistiske ritualer for å få hjelp til å kunne komme med profetier, se inn i andre verdener, helbrede syke og utføre magi. Da mistelteinen ble ansett som hellig, og druidene visste at den hadde hallusinogene egenskaper, behandlet de planten med stor respekt. Vi vet at de dyrket misteltein på epletrær og eiketrær, og siden de verdsatte planten så høyt, er det mulig at de også dyrket den på andre treslag og kanskje kjente til at mistelteinbær fra ulike treslag ga litt forskjellig effekt når de ble spist. 

Druidene brukte misteltein som et nervestyrkende middel og til å behandle epilepsi. De ga den til brytere og andre idrettsutøvere for å gi dem styrke og mot, og brukte den til å behandle minsket virilitet. De brukte også et uttrekk av hele planten til behandling av ufruktbare husdyr, og ga et avkok av planten til kalvende kyr for å hjelpe dem til å drive ut morkaken.

Mistelteinen har også blitt brukt i kreftbehandling. Ofte kan man observere at livsviljen kommer tilbake når pasienten mottar mistelteinbehandling. Rudolf Steiner var med på å starte dette, da han fikk en visjon om mistelteinen på en keltisk jernalderborg i Shropshire Hills i Storbritania. Med henvisninger fra Steiner på hvordan mistelteinpreparatet skulle brukes, ble Iscador videreutviklet ved et senter for kreftforskning i Sveits. På 1930-tallet utviklet flere farmasøytiske firmaer sine egne mistelteinpreparater ved å bruke ulike fremstillingsmetoder.

Rolv Hjelmstad skriver i Urtekildens planteleksikon; at innen folketroen mente man at å bære en misteltein ga menn hell under jakten, og kvinnene god fertilitet. Når en misteltein ble hengt på soveromsdøra, ble det sagt at den ga en fredfull søvn og positive drømmer. Ved juletider har det helt fram til våre dager vært tradisjon å henge greiner av misteltein på inngangsdøra for å bringe hell, god helse, styrke og fruktbarhet i det kommende året. Mistelteinen kunne også jage bort onde ånder og sykdom, samt at den kunne avsløre tyver.

Misteltein plansje.

Volvens urt

En volve er i norrøn mytologi en kvinne med spådomsevner, en utøver av seid. Frø fra den giftige bulmeurten er funnet i volvegraver f. eks på Nord-Jylland. En slik volvegrav ble gjenskapt på den store viking-utstillingen på nasjonalmuseet i Kjøbenhavn i 2013.

Slik ble antakeligvis bulmeurten brukt av volven: Frøene ble knust og blandet med et fettstoff. Denne blandingen ble påsmurt volvestaven eller på annen måte overført dit hvor slimhinnene er særdeles ømfintlige (du vet hvor). Så fløy volven inn i ekstasen!

NB! Frø fra bulmeurten må ikke spises! Det kan være dødelig.

Mer om bulmeurt

Volvegrav

 

Bulmeurt

Å spre frøene med vinden

Den første blomstringen er over. Vår har blitt til sommer. I mai og juni er det mange urter og blomster som sender sine frø med vinden. I lufta kan en se de virvlende frøparaplyene til løvetann og andre frø utstyrt med vinger og fallskjermer. Det er frøenes kollektivtrafikk i sollyset. Fra gammelt av trodde en at naturen i denne tiden hadde mest vekstkraft og helbredende virkning. Det var derfor tiden for å plukke mange urter og blomster. Før frøene kan sendes ut i verden, må det en modning til. Men hva betyr det egentlig for oss mennesker?

Vi mennesker sender også våre tankefrø med vinden. Det er våre luftige drømmer, som med intensjonens kraft, får oppdrift av naturens kraft. Å sende ett ønske ut i verden, er en enkel prosess, som handler om å slippe det, og la de skapende og livgivende kreftene ta over. Når vi forsøker å kontrollere hvordan et ønske skal gå i oppfyllelse, går det ikke alltid like godt. Spesielt utfordrende kan det være når to eller flere mennesker forsøker å samkjøre sine ønsker, når de i virkeligheten har vidt forskjellige ønsker og drømmer. Det krever både ydmykhet, teamwork, handling og vilje til forandring, for å gjøre det som fins på tankeplanet om til noe som er virkelig, håndfast og bærekraftig på sikt.

Frøene er ute på vift. Av naturen kan vi lære at frøene lander der de lander. Vinden, insektene, dyrene gir frøet fart. Frøet trenger næringsrik jord og gode støttende omgivelser for å utvikle seg til en plante. Plantefrøet trenger også regn og rikelig med sollys for at en vakker blomst skal nå sitt potensiale. Det er elementenes krefter: Vinden, jorden, vannet og sollyset, som gjør det hele mulig. Våre kropper styres også av de samme bærende elementene. Elementene er skapende byggesteiner og grunnleggende drivkrefter, en integrert del av oss, som vi er forbundet med i den fysiske virkeligheten. Det hjelper lite å ha et åndelig liv, hvis en ikke forstår at naturen er ens beste medhjelper.

*
DAGR 

Morgenkaffe gir gull i munn

Kaffeplanten

Kaffen kom til Norge på slutten av 1600-tallet. I førstningen var det bare de velstående borgerne som kunne nyte godt av kaffens gleder. I dag er det ingen andre land som drikker like mye kaffe per innbyger som i Norge.

Kaffens historie er minst 1500 år gammel. En vandrehistorie sier at det i Etiopia var en gjeter med navn Kaldi, som oppdaget at geitene oppførte seg merkelig etter at de hadde spist en plante med røde bær. Geitene fikk ikke sove om kvelden. Kaldi skal så ha fortalt historien sin om geitene til en munk, som eksperimenterte med å helle varmt vann over bærene. Munkene hadde tidligere hatt problemer med å holde seg våken under bønnestundene, men ikke nå lenger.

Utgangspunktet for kaffebønner er altså kaffebær, som i dag blir dyrket i tropiske strøk Sør- og Mellom-Amerika. Bønna er steinen i bæret som påvirker graden av fruktig smak som setter seg i bønnene. Etter tørkeprosessen skal bønnene brennes. De ulike kaffebønnene krever ulik tid og temperatur, og det er disse variasjonene som gir en spennende og unik aroma.

Er svart kaffe sunt?
Den ene etter den andre studien viser at svart kaffe er sunt. Men kaffedrikkingen bør likevel ikke overdrives. I en studie som er basert på data fra 27 000 eldre kvinner som ble fulgt over 15 år, hevdes det at for kvinner som drikker moderate mengder med kaffe (1-3 kopper om dagen) har 20-25 prosent lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og betennelsesrelaterte (inflammatoriske) sykdommer.

Kaffe står utrolig nok for over 60 prosent av antioksidantene vi får i oss i det norske kostholdet. Inntil fem kopper om dagen beskytter mot mange utbredte sykdommer. Men ikke drikk mer. Forskning har vist at et kaffekonsum på over 28 kopper i uka er koblet til høyere dødelighet for de under 55 år.

Den samme forskningen viser at antioksidater i pilleform ikke virker. C-vitamin, E-vitamin og betakaroten er de antioksidantene som er studert mest. Man har tenkt seg at dersom man tar en tablett med disse antioksidantene så vil det redusere sykdom. Det er ikke tilfelle.

Forskeren Alan Crozier la fram resultater sine på Society of Experimental Biology at en bestemt type antioksidant er grunnen til at kaffe ser ut til å beskytte mot diabetes og kanskje kan beskytte mot tykktarmskreft.

Antakeligvis er det filterkaffe traktet på en ren kaffemaskin, som er den sunneste kaffen. Når antioksydantnivået måles i mmol/100 g, kommer filterkaffe best ut etterfulgt av frysetørret kaffe. Kvaliteten på kaffen i kaffemaskinene varier en hel del. Vannkvaliteten er ofte den viktigste ingrediensen i en god kopp kaffe. Lager du kaffe av gammelt dødt vann blir det ingen god kaffe. De verste kaffeopplevelsene har jeg fra kaffemaskinene på bensinstasjonene. Og styr for all del utenom genmodifisert kaffe fra Starbucks.

Hva er ditt beste kaffeminne?
For meg er det å lage morgenkaffe et lite rituale i seg selv. Dagen blir ikke helt den samme uten en kaffe på morgenen eller formiddagen. Jeg har mange gode kaffeminner fra reiser jeg har gjort. Det er alltid like spennende å smake kaffen på nye steder. De aller beste kaffeminnene har jeg fra en fortauscafe i Toscana, og fra skogen, der morgenkaffen har blitt laget over et bål.
*
DAGR

Bålkaffe

Aktuelle linker:

Forskning på kaffe

Neil Young og Starbucks

Mariaplanter

At så mange blomster og urter har blitt oppkalt etter jomfru Maria, må ses i sammenheng med en eldre praksis da de norrøne gudinnene var beskyttere av jordens planter og de førkristne «naturhealerne», som benyttet planter og urter til helbredelse i sitt virke. 

Marimjelle

Trolig var mye av denne plantekunnskapen velkjent for folk flest, den ble overført muntlig fra lærer til elev, men det fantes også spesialister på den nordiske floraen, som var å regne for datidens legekoner. I første rekke var det Frøya og Frigg, som jomfru Maria tok over arven fra. Å gi plantene nye navn, var også en måte å befeste den nye troen på. Mye av plantekunnskapen ble overført til klostrene og videreutviklet i klosterhagene der.

Marikåpe

Gjennom plantene blir Jomfru Maria jordnær og hverdagslig. Hun blir kvinnen som kjenner hverdagen og hva folk har å stri med. Det ser vi blant annet ved at et stort antall Mariablomster både er nytteplanter og medisinplanter. Mange av vekstane har blitt brukt til hjelp for kvinner f. eks ved fødsler. For å sikre god virkning av helseplantene, ble det i middelalderen innstiftet en ”urtefest” på Maria himmelfarts dagen 15. august. Da ble særlig medisinplantene samlet og båret til kirkene for å bli velsignet. Gjennom innsamling av sagn, legender og sagaer, er det tatt vare på bruddstykker frå folketradisjonen. Det vi finner, viser at det har vært en rik og spennande kultur forbundet med Mariaplantene. Ofte får vi bare en anelse av hvor mye vi har mistet.

Madonnalilje

Plukker du mark- eller hageblomster i sommer, kan du være sikker på at flere av dem er mariablomster. Mange av disse bærer hennes navn direkte, andre har mer tildekte navn som Jomfrurose, Margeritter og Madonnalilje. Andre er Marianøkleblom, Marikåpe, Marimjelle, Maribregne, Rosmarin, Mariagullsko, Marinykje m. fl. Leter man i den norske folketradisjonen, er det overraskende mange blomster som er knyttet til Jomfru Marias navn og Maria-legender.

Marianøkleblom

*
DAGR

Bjørkas medisin, gudinnen Frigg og runen Bjarkan

Min erfaring er at spiritualitet som fungerer kan omsettes i praktisk viten. En kan undre seg over at bjørka har fått sin egen rune. Det kan det være mange grunner til. Men opplagt er de helende egenskapene. Da er det også opplagt at runen bjarkan forbindes med Frigg (den elskelige), som på mange måter er healernes mor i den norrøne kosmologien. Frigg besitter den stille kunnskapen; hun er gudinnen som verner om og gir emosjonell støtte i alle relasjoner. 

Runen Bjarkan

Når Odin skal ut å utfordre den allvitende jotnen Vavtrudne i kunnskapslek med livet som innsats i Vavtrudnesmål, søker han først råd hos Frigg. Frigg sier at hun helst ser at Herfaderen blir hjemme, men når ikke annet nytter, slipper hun straks motstanden sin og gir lykkeønskninger på veien: ”Lykke på ferden,/lykke heim igjen, lykke på vide veg; må vettet ditt duge/når du, Aldafar,/skal møte jotnen i ordstrid.”

Frigg er også den som er der for å beskytte sønnen Balder når han drømmer om sin egen død. Frigg reiser rundt og krever ed av ild, vann, jern, malm, stein, jord, trær, sykdommer, dyr, fugler, eiter og ormer, så de ikke skal skade Balder.

Det sies at Friggs sendebud er åsynjen Gna, Fulla kjenner alle hennes hemmeligheter og Hlin beskytter alle mennesker, som Frigg ønsker å gi beskyttelse. Friggs posisjon undervurderes ofte i den norrøne mytologien, men hun er langt mer enn Odins hustru. Frigg fremstår ofte som klokere enn Odin, hun understøtter livet og erobrer ikke for å tilegne seg ny kunnskap. Friggs skjulte forbindelse til nornene gir henne innsikt i den store drømmeveven, som de andre åsagudene ikke har tilgang til.

Frigg by Doepler.

I Sigerdrivamål får vi vite mer om bl.a. runen Bjarkans kvalitet i vers 9: ”Bergeruner skal du kunne/om du berge vil/foster fra fødende kvinne;/rist dem på handflaten,/grip om handleddet,/be så disene duge.” Og mer i vers 11: ”Greinruner skal du lære/om du vil lege bli/og skjønne deg på sår;/rist dem på barken,/og rist dem på kvister/der greinene går mot øst.”

Runen Bjarkan er i Tyrs ætt. Elementet er jord. Polaritet er feminin.

Andre bergeruner i tillegg til Bjarkan, er Fe og Pertho. Det er disenes runer. 

Det personlige møtet med bjørka er likevel det som huskes. Bjørka er et nasjonalsymbol på 17. Mai. Lyden av en raslende vårvind i de irrgrønne bjørkebladene er helt spesiell og gledesfylt. Bjørka er lys og lett og minner oss om forelskelse og ungdommens vår. Skjønnheten som alltid vender tilbake med naturens sykluser. Fuglene elsker bjørka. Med bjørkenever gir vi god næring til ilden og bålet vårt brenner i all slags vær. Og runen Bjarkan kan hjelpe deg til å åpne opp for vårens nyfødsler og skjønnheten i naturen. 

Runen Bjarkan er et kraftfullt energisymbol, som i sitt energimønster bærer innsikt om fødsel, hjem, healing, beskyttelse, fruktbarhet, renselse, støttende relasjoner og glede på det seksuelle området. Men vel så viktig er bjørkas praktiske nytteverdi:

Bjørkesaft har vært et energitilskudd for dyr og mennesker i gammel tid, både i fóret til dyrene og maten. Sevjen er full av energi, rik på C-vitamin og svært rensende. Bjørkesaft kan tappes ganske enkelt rett før skuddene kommer om våren. Bjørkete kan lages av bladene på samme tid. I sagaene får vi høre at vikingene brukte bjørkesaft for gyllent og sunt hår. I Japan og Korea kalles bjørkesaft for gudenes drikk. Og av bjørkebarken kan du lage en liten fløyte.

Kreftkjuke/Chaga.

Chaga-soppen eller kreftkjuke som vokser på bjørka, inneholder en høy andel av antioksidanter og er svært helsebringende. Soppen som kalles for chaga av innfødte stammer rundt hele Nordkalotten. I Nord-Amerika, hvor urbefolkningen bruker soppen som medisin, kalles den Tiaga eller Tsi Aga. I østeuropeiske land har chaga tradisjonelt vært anvendt som et middel mot kreft, dårlig fordøyelse, sår og tuberkulose. Tidligere drakk enkelte i Russland daglig et brygg laget av soppen, på samme måte som vi drikker kaffe eller te. Man har sett at blant disse folkegruppene er det svært få forekomster av kreft, noe som enkelte mener skyldes at disse folkene, samtidig som de har hatt gleden av å drikke en smakfull og billig drikk, gjennom chaga-te også har inntatt en kreftforebyggende medisin. (Chaga-kilde: Urtekildens planteleksikon)

*

DAGR 2014

Aktuell link:
Kreftkjuke/Chaga