 |
| Foto: Dag R. Linnerud |
Kvassdå er en
vakker forunderlig urt med et artig utseende, som jeg snublet over på en
skogsvei i Redalen. Denne ettårige urten i leppeblomstfamilien dukker opp på
denne tiden i juli og august. Blomstene kan ligne litt på
skremte spøkelser med gapende munn. Den vokser over hele landet og er særlig
utbredt ved åkrene, ved steinrøyser, sauehellere, i skogkanten og ved havets
strender. Stengelen på planten er greinet og stivhåret og den blir sjelden mer
enn 80 cm høy.
Den slekter på
guldå, vrangdå og dundå. Tre andre urter som klassifiseres under
“sommerettårigugress”. Blomstene ser ut som lettere forskremte spøkelser eller rare
hvitkledde koner med stor hårmanke, som lurer på hvor de er på vei. Kanskje
ikke så rart når en vet at meisene sanker og tar med seg frøene oppi trærne,
som vintermat. Det er slik frøene spres. Derfor kan en også finne kvassdå voksende
i gamle trær. Utseende kan jo planten ha fått for å skremme eller tiltrekke seg fugler og insekter for pollinering.
Kvassdå er i
familien med mange sterke medisinske urter som blåkoll, timian, bergmynte, engsalvie
m.fl., så det kan være at den har vært brukt i folkemedisin, selv om den kategoriseres
som ugress. Kvassdå har blitt brukt som omslag mot hudsykdommer, men her finnes
det heller lite kildeinformasjon. Noen ganger kan det imidlertid være nok å
glede seg over en vakker og forunderlig urt i den ville norske faunaen.
*
DagR, 2018
