Etter Tsjernobyl-ulykken ble det plantet
lupiner i nærområdet. Lupinene har den egenskapen at de tar opp i seg og
uskadeliggjør giftstoffer fra jorden. Lupinene binder nitrogenet direkte fra
luften ved hjelp av bakterier i røttene. Lupinene kan derfor dyrkes som
grønngjødsling for å gjenskape vegetasjonen i et område der den er ødelagt. I
områder som tidligere har vært forurenset, og der marken er forsuret og har blitt
sprøytet med giftstoffer, gjør lupinene god nytte for seg.
Fremmede arter
Men det er ikke alltid til vårt beste
at fremmede arter innføres i vår fauna. Lupiner, vasspest og rynkeroser er bare
noen av de 31 artene som ble forbudt å innføre til Norge i 2015.
Naturvernforbundet kaller lupiner for pøbelplanter, og mener det er en seier
for den hjemlige naturen at vi forbyr verstinger og begrenser bruken av arter,
som truer naturmangfoldet vårt. Men det kan hende at Naturvernforbundet ikke
har full oversikt over de gode egenskapene til lupinene og andre fremmede arter
som er nye i vår natur.
Ufortjent dårlig rykte
Kan det hende at lupinene har fått et
ufortjent dårlig rykte? Lupinene har først og fremst fått sitt dårlige rykte fordi
de fortrenger andre ville vekster fra sitt naturlige vekstområde. Hagelupiner har
forvillet seg fra hager og vokser vilt og uhemmet langs veikanter, gressmark, i
skogkanter, på elvebredder, i grustak og på brakkmark. Men egentlig er det vel
sprøyting og gjenvoksing av skog og kratt, som har fortrengt de andre ville
vekstene og engblomstene? At en plante vokser vilt og trives der den er, og
attpåtil har en god evne til å formere seg, kan også ses på som positive
egenskaper og sider ved planten.
Mat og medisin
Frøene og roten til lupinene har blitt
brukt som både mat og medisin, selv om begge plantedelene er giftige. Frø og røtter av
lupiner har blitt ristet og brukt som kaffeerstatning.
Lupinarter har
tradisjonelt blitt brukt til å behandle bl.a. innvollsorm og hudplager. Frø som
ble bløtlagt slik at de ble myke, kunne påføres utvortes som et uttrekkende
middel på utslett, byller og verkesår.
Fargepallett
Det finnes drøyt 200 arter av lupiner i verden, men bare 6
dem er opprinnelig hjemmehørende i Europa. Lupinene har sterke vakre farger, som
fortryller og endrer landskapsbildene. Det er godt for oss å se blomstrende
natur i alle regnbuens farger. Farger er på et nivå, vibrerende frekvenser av
lys, som påvirker oss subtilt og merkbart.
NB! Lupinene er giftige og skal ikke spises! Selv om ville
dyr tåler og spiser lupiner, vil planten hos mennesker og husdyr kunne forårsake
en tilstand som kalles lupinose, som er en forgiftning med lever- og
muskelskader forårsaket av mycotoksiner fra soppen Phomopsis leptostromiformis, som
vokser på lupiner.
*
Kilder:
