 |
| Hyoscyamus niger in Köhler's Medicinal Plants, 1887 |
Her om dagen dro jeg til Botanisk hage på Tøyen for å se på vårplantenes blomstring og deres utstilling om ugress og
medisinplanter i Tøyen hovedgård. Planten jeg gledet meg mest til å se var bulmeurten. Den fant jeg i den nyere opparbeidede vikinghagen, der museet hadde
fokus på treverk, nyttevekster, mat- og medisinplanter i vikingtiden. Det
var her den sto i all sin beskjedenhet. Den struttende fem-lappete
blomsterkronen til bulmeurten er fiolett i midten med tråder som spinnes ut i det
gulhvite rundt. Selve blomsten er krukkeformet. Frøkapslene som sitter på samme side
av stengelen kan se ut som en rad tenner når de blir modne. Bladene er store,
mørkegrønne og taggete. Urten er ettårig og toårig, og tro det eller ei, men en
blomst alene kan produsere opp til 8000 frø. Blomsten er styggvakker slik jeg
betrakter den. Heldigvis kan den ikke lett forveksles med andre blomster i den
norske faunaen, for det sies at alle deler av bulmeurtplanten er ekstremt
giftige.
Kjært barn har mange navn
Bulmeurt har følgende fengende navn: Villrot,
fallurt, søvngress, hønebane og tannverkgress. Navnene indikerer at planten, som
nå er på den norske rødlisten over sterkt truede arter, en gang i tiden var langt mer vanlig. Navnet tannverkgress indikerer at planten ble brukt til et
bestemt formål og at det fantes kunnskap om dette. Kunnskap som neppe høna fikk
ta del i, siden et annet navn på planten var hønebane.
Volvens urt
Bulmeurten ble ansett som en magisk
urt helt tilbake til vikingtiden og muligens før den tid også. Den ble brukt
som kjærlighetsmiddel, hallusinogen og ingrediens i volvesalver. Giftstoffene i
bulmeurt tas opp gjennom huden, og urten var viktig i de beryktede
heksesalvene. Det sies at heksene, og sikkert volvene før dem igjen, gned inn
en stav eller et kosteskaft med bulmeurtsalven (bulmeurt blandet med et fettstoff) og satte
seg på skaftet, slik at giftstoffene (alkaloidene) ble tatt opp i vagina. Rusen
ga en svevende følelse, og det kan være forklaringen på heksa som flyr på
kosteskaftet sitt. Dette var kanskje en praksis som volvene holdt på med for å
søke svar i en ekstatisk tilstand, før urtekonene og heksene ble kirkens anliggende.
Bulmeurten skal visstnok gi sterke hallusinasjoner, ofte av erotisk natur. I middelalderen
risikerte du å bli brent på bålet som heks, dersom du beskrev slike opplevelser.
Det sies også at oraklet i Delfi satt i bulmeurtrøyk da hun ga sine svar.
Bulmeurten kan knyttes til volvene da den er funnet på vikingenes gravplasser
og i volvegraver. I Norge er det funnet planterester/frø fra bulmeurten bl.a. i
vikingbyen kaupangen i Skiringssal utenfor Larvik.
 |
| Volva by Valentina-Mustajarvi |
Svært giftig medisinplante
Planten brukes også medisinsk i det homeopatiske middelet Hyoscyamus. Først og fremst mot
følelsesmessige forstyrrelser og atferdsvansker, f.eks. sjalusi, mistenksomhet
og forfølgelsesvanvidd. Det kan også gis mot tørr, krampaktig hoste, epilepsi
og andre tilstander karakterisert av ufrivillige rykninger, trekninger og
kramper. Midlet har også blitt gitt mot schizofreni og Parkinsons sykdom med
uvisst resultat. Det sier seg selv av bulmeurt er en plante som du ikke
eksperimenterer med på egen hånd uten dybdekunnskap om virkninger og
skadevirkninger. Stoffet hyoscyamin i bulmeurten er en narkotisk gift som
virker kraftig på nervesystemet. Selvmedisinering med planten frarådes på
det sterkeste og må gjøres i samråd med kyndig helsepersonell. Og om det fins
kyndig helsepersonell på bulmeurt i det norske helsevesenet er heller tvilsomt.
