 |
| Skedsmo kirke, 2017. |
Nå har igjen grøftekantene blitt
en fryd for øyet og noe som gir borgerne sanselig velvære. Det er på sin plass
at Statens vegvesen har åpnet øynene for artsmangfoldet og delvis har gått bort
fra å drepe ugresset og villblomstene med gift. Men er det samsvar med liv og
lære? Statens vegvesen skrev på sin hjemmeside I 2014:
“Mange planter og insekt er avhengige av særskilte livsmiljø for å
kunne overleve. Engarealet i vegkantane blir stadig viktigare for å ta vare på
artsmangfaldet vårt ettersom slåtteengene forsvinn. - Vi i Statens vegvesen vil
stelle vegkantane våre slik at vi tek vare på artsrikdomen, og mange blomar,
humler og andre viktige artar finn livsgrunnlag langs vegane, seier naturvitar
Eli Mundhjeld. [10.07.2013]”
Statens vegvesen skriver om sitt miljøansvar:
Statens
vegvesen har som sektorstyresmakt eit sjølvstendig miljøansvar. I dette ligg
det mellom anna at vi skal:
- leggje miljøomsyn til grunn for vår
verksemd
- ha oversikt over
miljøverknader av verksemda vår
- ha ansvar for å gjennomføre
tiltak innan for vårt ansvarsområde
- rapportere om
miljøutvikling i sektoren
Kampen mot ugresset
Kampen mot
ugresset og de ville vekstene har en lang historie i Norge. På 1930-tallet var
Norge et fattig land. Dyrkningsforsøk og ugressbekjempelsen var viktig aspekt i
det nasjonale arbeidet. Tanken som var rådende den gang, var at ugresset stjal
næringsstoffer i jorda fra vekstene som ble dyrket. Det ble gjort en hel mengde
med beregninger på hvor mye avlingene ville øke dersom man fikk bukt med ugresset.
Hele landbruket ble formet av den industrielle og økonomiske endringsprossesen.
Forståelsen av artsmangfoldet, økosystemer og økologi var begrenset, og ble i det store og hele ignorert blant forskerne, og i befolkningen forøvrig, og med det tok Norge
rennefart inn i oljealderen og ble en av miljøverstingene internasjonalt.
Selv om
Statens vegvesen nå har kommet på bedre tanker og begynt å redusere
bruken av sprøytemidler, er de ikke helt fritatt skyld og ansvar for tidligere
overdreven bruk av sprøytemidler. Det har vært til stor skade for grunnvann,
planter, dyr og mennesker. Og fremdeles brukes det alt for mye sprøytemidler i
statlig regi.
Endelig, i
2015, kom følgende lovforskrift på plass:
§ 21.Forbud
mot spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel
«Spredning av
plantevernmidler med farebetegnelsen «Giftig» eller «Meget giftig»,
plantevernmidler merket som «Akutt giftig», og plantevernmidler merket med
«Kronisk helsefare» sammen med varselordet «Fare», er forbudt på beplantninger
som grenser mot offentlige veier eller private hager og i parker eller andre
offentlig tilgjengelige områder. Forbudet gjelder ikke utmark.
På barns lekearealer er
all bruk av plantevernmidler forbudt.»
Det er iallefall en glede at barna igjen kan plukke buketter til mor fra grøftekantene, og lage
blomsterkranser med løvetann, engsyre, rødkløver, marikåpe, prestekrage,
stemorsblomst, tiriltunge og engsoleleie. Humler, bier og sormmerfugler kommer
også tilbake. Og de som går sine daglige turer får noe vakkert å se på, som gir
både duft og farge i hverdagen.
*
DagR
