lørdag 20. mai 2017

Nå er det lenge siden vi har hørt fra rabarbra-kommisjonen


I bestemors hage i Ådal vokste rabarbra i skråningen ned mot elva, som i så mange andre hager på 70-tallet. Jeg husker at jeg som barn gikk og plukket rabarbrastilker og fikk sukker i en kopp, som jeg duppet rabarbraen i. Rabarbraen var noe av det sureste jeg hadde smakt. Men med masse sukker smakte det godt. Rabarbrasuppa husker jeg også godt. Den var velsmakende og rabarbrabitene var gode å tygge på. Nå er rabarbraplantene sjelden å se i nye hager. Hva skjedde egentlig med rabarbraen? Ble den helt ut?
Rabarbraen kom fra Asia til Europa først på 1700-tallet. Rabarbraen var svært populær i begynnelsen. Alkymister lagde et livseleksir av rabarbra, som skulle virke foryngende og forlenge livet.
Det var dødsstraff for å smugle rabarbra. Så kanskje rabarbraen var datidens opium. Opprinnelig ble planten innført fra Kina, og på grunn av stor etterspørsel var handel med rabarbra lukrativ butikk. Den russiske tsaren kontrollerte all innførsel av rabarbra, som skulle gå gjennom den kinsesiske grensebyen Kiachta og ble overvåket av en egen "Rabarbra-kommisjon". Smugling medførte dødsstraff. I Sverige finnes fortsatt uttrykket "å legge rabarber" på noe, som betyr at saken blir strengt regulert.
Surheten til planten skyldes skyldes et høyt innhold av oksalsyre og eplesyre. Rabarbra trives best i næringsrik, fuktig jord på en solrik vokseplass. Rabarbraen har har røde skudd, purpurrøde unge blad og kirsebærfargede blomster som etterfølges av rosa frukter. Rolv Hjelmstad skriver på Urtekilden om rabarbra:
”En bitter, astringerende, kjølende urt som fremmer fordøyelsen, virker appetittstimulerende, stimulerer livmoren, fremmer healing og har en avførende effekt. Brukes innvortes ved kronisk forstoppelse, diaré, lever- og galleblæreplager, hemoroider, menstruasjonsproblemer, ”hete”-relaterte symptomer som neseblod, og hudutslett som skyldes opphopning av toksiner 2.”
Rabarbraen egner seg godt til supper, grøt, syltetøy og vin. I Kina brukes rabarbraen særlig mot forstoppelse, tarmsmerter, heptatitt, hodepine, tannpine, neseblod, tannpine, betennelser på øyet og undertrykt menstruasjon. Utvortes kan rabarbraen anvendes som omslag på forbrenninger etc. Forskning har vist at rabarbraroten stimulerer sekresjonen fra galleblæren og skjoldkjertelen, og at den har en antibakteriell virkning, særlig mot stafylokokker og streptokokker.
Det er er synd at mange medisinplanter, bærbusker og frukttrær har blitt borte fra de norske hagene. Alternativene i butikken holder nok ikke alltid samme kvalitet. Og det er mange ganger vanskelig å vite hva en får og hvor det kommer fra. Tenk litt gjennom hva som var i din bestemors hage. Hva har gått i glemmeboken? Hvilke oppskrifter ble brukt? Hva kan hentes frem igjen? Kanskje er det nostalgisk å savne de gamle hagene fylt med epletrær, pæretrær, kirsebærtrær, rips- og solbærbusker, jordbær og rabarbra, men jeg kan ikke la være å gjøre det likevel.
NB!
Vær forsikting med overdosering i medisinsk bruk av urten. På urtekilden.no står følgende: ”Barn under to år, svake personer, gravide og ammende (de aktive innholdsstoffene går over i morsmelken) bør unngå denne urten. Rabarbrarot skal heller ikke tas under menstruasjonen eller av personer med betennelsestilstander i tarmene (f.eks. Crohns sykdom og irritabel tarm syndrom), ved blødninger i magetarmsystemet, urinsyregikt, leddgikt, revmatisme eller nyrestein.”
Men som alltid kjenn etter selv, hva som blir rett for deg.
*
Dag

Link til Rabarbrasuppe
Flere linker: Artsbeskrivelser