Jordskokk - solrota

Jordskokk rotknoll.
Foto: Dag R. Linnerud

Indianerne kalte jordskokk for sun root. Det er nok fordi jordskokk er i slekt med solsikken; den spirer opp med gule solfylte blomster og egner seg godt for hjemmedyrking. De anvendte rotknollene ligner litt på ingefær, og kan være litt knotete å skrelle. De kan kokes hele, brukes som erstatning for potet, i supper, puréer og som tilbehør til en deilig kjøttrett. Gourmetkjøkkener i inn- og utland har lenge hatt jordskokk på menyen og tatt i bruk den søte og nøtteaktige smaken til jordskokk.

«Solrota» er god for helsa. Den stimulerer de gode tarmbakteriene og inneholder viktige næringsstoffer som vitamin A, C, jern, kalsium, magnesium og inulin. Jordskokk inneholder karbohydraten inulin istedenfor stivelse; den har omtrent 30% av søtsmaken til sukrose uten å øke blodsukkeret. Jordskokk er derfor spesielt godt egnet som erstatning for vanlig sukker. Det går ufordøyd gjennom tarmen og kan regnes som kostfiber.

Selv om noen ser på jordskokk som en luksusvare, er den en robust plante som tåler kulde, frost og varmebehandling mot sopp. Jordskokk har foreløpig ingen skadedyrproblem eller problemer med tørråte. Den er egner seg med andre ord svært godt for økologisk dyrking. I det siste har man i Norge begynt å lage chips av jordskokk, som kalles solrotchips.

Jordskokk-blomster.
Foto av Randi Seljåsen

Du kan fint dyrke jordskokk selv, dersom du har en liten hageflekk. I linken her ser du hvordan:

Dyrke jordskokk

Kvassdå – Skremte spøkelser

Foto: Dag R. Linnerud

Kvassdå er en vakker forunderlig urt med et artig utseende, som jeg snublet over på en skogsvei i Redalen. Denne ettårige urten i leppeblomstfamilien dukker opp på denne tiden i juli og august. Blomstene kan ligne litt på skremte spøkelser med gapende munn. Den vokser over hele landet og er særlig utbredt ved åkrene, ved steinrøyser, sauehellere, i skogkanten og ved havets strender. Stengelen på planten er greinet og stivhåret og den blir sjelden mer enn 80 cm høy.

Den slekter på guldå, vrangdå og dundå. Tre andre urter som klassifiseres under “sommerettårigugress”. Blomstene ser ut som lettere forskremte spøkelser eller rare hvitkledde koner med stor hårmanke, som lurer på hvor de er på vei. Kanskje ikke så rart når en vet at meisene sanker og tar med seg frøene oppi trærne, som vintermat. Det er slik frøene spres. Derfor kan en også finne kvassdå voksende i gamle trær. Utseende kan jo planten ha fått for å skremme eller tiltrekke seg fugler og insekter for pollinering.  

Kvassdå er i familien med mange sterke medisinske urter som blåkoll, timian, bergmynte, engsalvie m.fl., så det kan være at den har vært brukt i folkemedisin, selv om den kategoriseres som ugress. Kvassdå har blitt brukt som omslag mot hudsykdommer, men her finnes det heller lite kildeinformasjon. Noen ganger kan det imidlertid være nok å glede seg over en vakker og forunderlig urt i den ville norske faunaen.   

*

DagR, 2018

Norske trolldomsplanter - Einer (Juniperus communis)

©Isidre blanc/Wikimedia

Det sies at en får rak rygg av å vokse langsomt, slik einerbusken gjør. Den blir ofte ikke høyere enn en meter, men den kan bli opptil 17 m. høy. Einerbærene blir først grønne, etter to, tre år blir de blåsvarte med 1-3 frø. Frøene har blitt mye brukt til krydder og dram (særlig i gin og genever). Einer er svært utbredt og vokser i hele Norge.

Sagn og trolldom

Einer er en gammel sagnbusk. Det er både seig og sta og har mye brunst i bærene. Noen busker er så gamle at de har stått her siden vikingtiden. Ingen lyktes med å kristne einerbærene. De har et trekantmerke på toppen. Det er Tors hammerstempel, som aldri ble gjort om til et kors. Einer ble strådd på golvet og stukket inn i takåsene på setrene. Det skremte bort trollpakk og ga god lukt. Når det ble kastet på peisen, så ble knitrelyden sammenlignet med de underjordiske som bannet og svor.

Røkelse av einer

Einer ble i oldtiden brukt som røkelse for å drive bort uberegnelige ånder og som desinfeksjonsmiddel under pestepidemier. Bærkonglene og einerbark inneholder eteriske oljer, garvestoffer, harpiks og C-vitamin. Du kan også lage din egen røkelsesblanding med einer. Einer kan f. eks. kombineres med tørket chaga, knusk, hvit salvie, sedertre og eteriske oljer. Bland gjerne urtene dine sammen i en morter. Einer har en frisk, beroligende og oppkvikkende lukt, som ofte har blitt brukt i såper og parfyme.

Einerbær-te

I urtemedisin har einerbær-te særlig blitt brukt mot nyrestein, revmatisme og urinveisinfeksjoner. Men det hevdes også at virkestoffene i einer kan irritere nyrene, så her må en være litt forsiktig i bruken. Einebær-tre lages ved å helle ¼ liter kokende vann over 3 teskjeer knuste bær. La så blandingen trekke i 10-20 min før den siles og drikkes varm. En kopp hver morgen i to uker er en passende dosering mot blærekatarr og revmatisme.

NB! Einer er et abortfremkallende middel. Planten skal derfor ikke brukes under graviditet, under amming, ved kraftig menstruasjonsblødning eller gis til barn under to år.

*

Kjerringrokk – Hvor ble det av kjerringa med rokken?

Åkersnelle (NIBIO plantehelse)

Det er mange gamle og rare plantenavn å more seg over. Kjerringrokk må vel ha fått navnet sitt etter kjerringer som satt og spant ved rokken? Åkersnelle, som er et annet navn på planten, gir også assosiasjoner til fargerikt garn og spinnende oldemødre. Det latinske navnet på planten Equisetum betyr egentlig hest, og stivt hår, som i hestehale. Andre artige lokale norske navn på planten er katterumpe, ekornrumpe, muserumpe og reverumpe.

De gamle grekerne som hadde effektive urtedoktorer, mer enn 2000 år før den moderne legekunst ble oppfunnet, brukte kjerringrokk i behandlingen av svulster, sår og nyreproblemer med godt hell. Planten understøtter oppbyggingen av bindevevet, derfor har kjerringrokk særlig gunstig virkning på hud, hår og negler. Du får glansfullt hår av kjerringrokk, men ikke forvent å få håret tilbake om du er skallet! På grunn av høyt innhold av kiselsyre og silisium, gir urten naturlig høyere opptak og utnyttelse av kalsium i kroppen. Det gjør at den styrker blodårer, er god for hjertet, motvirker betennelser, indre blødninger og hyppig neseblod. Kjerringrokk er dessuten bra mot kviser og eksem, beroligende på nervesystemet, men hovedbruken har nok alltid vært mot blære- og nyre sykdommer.

Kjerringrokk.
Bildekilde: Plantevernleksikonet.

Kjerringrokk trives godt i fuktig leirjord og vokser vilt ved åkrene, i grøftekanter, langs bekker og vann i skogen. Den er vanlig på hele fastlandet fra sør til nord. Men pass nøye på at du ikke forveksler kjerringrokk med andre snellearter som engsnelle, skogssnelle og myrsnelle. Den er forholdsvis enkel å skille på greinene fra engsnelle og skogssnelle, men den er svært lik myrsnelle, som også er temmelig giftig. Her gjelder det å innhente kunnskap om planten, ha en god plantebok og studere bilder på google om du er i tvil. Rolv Hjelmstad skriver at på myrsnelle har greinene i hver krans ofte ulik lengde, men planten kan også mangle greinkranser. Noen ganger sitter det et sporehus i toppen av stengelen. Myrsnelle vokser helst på myr og i veigrøfter. I plantevernleksikonet vedlagt i linken under, kan du lese mer om forskjellene mellom åkersnelle og myrsnelle.  

Kjerringrokk skal høstes når den har grønne sommerskudd. Den kan buntes sammen og henges opp til tørk. Den tørkede planten oppbevares helst i tette krukker som beskytter mot lys og fuktighet.

Her er en oppskrift på kjerringrokk-te fra siden “Fra jord til bord” av Gry Hammer:

2 ts til en kopp te. La urten småkoke i 15-30 min før den siles og drikkes. Det er viktig at du trekker i minimum 15 minutt for at du skal få frigjort kiselsyren i kjerringrokk. Smaker ikke spesielt godt i seg selv, men gjør utrolig godt. Du kan med fordel trekke anisfrø og/eller fenikkelfrø i 5 min i ferdig kokt te før du drikker, så blir det en velsmakende te.

*

Kilder:

https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1334/

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/equi_arv.htm

http://frajordtilbord.no/2015/06/kjerringrokk-for-en-sterk-kropp/

Norske trolldomsplanter – Reinfann (Tanacetum vulgare)

Illustrasjonen er hentet fra Thomé: Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz

Reinfann gjorde seg fortjent til å bli kalt udødelighetens urt, siden lik som ble smurt inn med reinfann bare i liten grad ble angrepet av mark. Det beskyttet den døde mot forråtnelse i lang tid. Kan det ha vært reinfann som Olav den Hellige ble smurt inn med etter sin død mon tro?

Reinfann som trolldomsplante

Reinfann har en stor plass i tradisjonell folkemedisin. Hildegard av Bingen forteller at urten ble brukt mot nesekatarr og uteblitt menstruasjon. Den har også blitt brukt som middel mot orm og fordøyelsesbesvær. Og i følge den tyske urtelegen Otto Brunfels ble reinfann anvendt innen trolldomsmedisin ved at barnet ble holdt i røyken fra planten, slik at ingenting ondt skulle ramme barnet.

Et avkok av reinfann ble brukt mot kvalme og i noen tilfeller til å fremprovosere abort. Utvortes ble urten brukt i omslag mot kolikk, tannverk, gikt, hevelser og vonde ledd. Reinfann ble også brukt mot solbrenthet og fregner.

Slaverne brukte reinfann som elskovsmiddel. Det var vanlig at ungjentene la reinfannblomster i en linpose, som de puttet under høyre armhule, for å tiltrekke seg friere. Også i kirkene stenket man buketter med reinfann og andre villblomster med vievann før Mariamesse (15/8). Buketten beskyttet mot lynnedslag. Reinfann ble kastet på ilden når det var tordenvær.

I Skottland ble opphakket reinfann lagt på skambeinet til fødende kvinner for å unngå at barnet ble et misfoster eller en bytting. I gammel folketro var en inneforstått med at de underjordiske av og til byttet det nyfødte barnet med sitt eget. Vi finner det samme i norsk huldertro. Reinfann ble med andre ord brukt i en blanding mot forhekselse.

Reinfann har en sterk bitter lukt, som holder seg lenge. Og siden den har insektdrepende og desinfiserende egenskaper, ble reinfann foretrukket som strøurt, og lagt mellom klær og i sengehalmen for å holde lopper og annet utøy unna. Reinfann kunne fordrive både lopper, maur og mus. Tørket og lagt på hyller i spiskammeret eller hengt opp i taket hjalp den mot dette og annet. En kunne gni inn pelsen på hunder og katter, og et preparat av reinfann ble brukt til å drepe skabb, lus og lopper på mennesker. Men viktig å vite at planten inneholder det giftige terpenet tujon, som gjør at planten kan føre til forgiftninger både ved innvortes og utvortes bruk. Så lite som ti dråper reinfannoljer kan visstnok være dødelig! Likevel lagde man før i tiden et avkok eller en te av tørkede reinfannblader, for å kurere innvollsorm. I dag er det naturligvis tryggere midler å finne mot innvollsorm.

*

Kildetekst:

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/tana_vul.htm

Ramsløk – kurams – trollstut (Allium ursinum)

Ramsløk er nordens ville hvitløk, som har gjort seg fortjent til artige kallenavn som trollstut og kurams. Et skatt å plukke til salater, supper, gryter, sauser og pesto. Nå (i mai og juni) går det an å finne den gjeveste løken med duggfriske blader i naturen. Den finnes lettest i kyststrøkene i Østfold, Oslofjorden, Vestfold, Telemark, Agderfylkene, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Trønderlag, men du kan også være heldig å finne den i innlandet. Både løken, blomstene og bladene på planten kan brukes. Ramsløken trives best i løvskogens skyggefulle områder, der det er fuktig og næringsrik jord. Den kan forveksles med liljekonvall (Convallaria majalis). Bladene er mørkegrønne lanseformede og halvveis vridde. Liljekonvallens blader er blankere og stivere og mangler helt løklukten. Dersom du er i tvil kan du brekke et blad på midten og lukte. Du vil da kjenne at ramsløken utskiller en tydelig hvitløksduft. Vær oppmerksom på at liljekonvallen er giftig og ikke skal spises. Når ramsløken står i blomst, har den hvite blomster som sitter i skjermlignende blomsterstand. 

Medisinske virkninger

Ramsløken har vært brukt som mat og medisin helt fra oldtiden. Ramsløken har særlig gunstig virkning på tarmsystemet og er et godt middel ved tarmbetennelser som ulcerøs kolitt og Chrons sykdom. Sterk te som lages av ramsløk, kan sågar brukes som klyster. Akkurat som hvitløk har ramsløken en kraftig antibakteriell virkning og er derfor et naturlig antibiotikum. Frisk plantesaft fra ramsløk beskytter hjertet, balanserer blodtrykk, kolestrol og forbedrer blodsirkulasjonen. Den er bra for huden, svelg og luftveier. Utvortes kan plantesaften smøres på huden for behandling av revmatisme og giktplager. Knuste ramsløksblader kan legges direkte på betent hud, byller og sår. Lag et omslag som du bytter ut 2-3 ganger om dagen.

Vårkur av ramsløk

Slik gjør du: Putt en neve blader og et glass kaldt vann i en blender. Drikk så juicen som den er. Bruk mer vann hvis den blir for sterk. Drikk 1 glass av blandingen i to-tre uker.

*

Se video her: Plukke ramsløk

Aktuelle linker:

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alli_urs.htm

https://www.godt.no/#!/artikkel/21005470/naa-kan-du-endelig-finne-ramsloek-i-skogen

https://www.fosna-folket.no/nyheter/2016/07/08/Plukket-150-kilo-ramsl%C3%B8k-13006567.ece

13 gode grunner til å spise avokado og hvordan du kan dyrke din egen avokado hjemme

Avokadotre. Bildekilde: plantemagasinet.no

1) Avokado er rik på folsyre, som er et viktig stoff for mor og barnets utvikling i svangerskapet.

2) Avokado er en hovedkilde til vitamin C, som virker som et antioksidant. Antioksidanter forebygger bl.a. kreft, kardiovaskulære sykdommer og Alzheimer.
3) Avokado inneholder store mengder vitamin D, som er spesielt bra for skjelettet.
4) Avokado inneholder høyt nivå av vitamin E, som er viktig for nervesystemet.
5) Avokado hjelper til med å balansere kolesterol-nivået i kroppen.
6) Avokado inneholder vitaminer A, C, B6, B12 og K, som styrker og beskytter immunsystemet. Vitaminer som også beskytter mot kreftceller.
7) Avokado inneholder rikelig med fettsyrer som styrker hjernen.
8) Avokado har afrodisiske egenskaper og inneholder kalium og fiber som regulerer blodsirkulasjonen.
9) Avokado er flott for hukommelsen p.g.a. fettsyrene.
10) Avokado styrker øynene og netthinnene, slik at de bedre tåler solens UV-stråler.
11) Avokado hjelper til med å revitalisere huden og gjenopprette hudens fleksibilitet.
12) Avokado beskytter munnhule og svelg.
13) Vekttap kan oppnås med et kontrollert inntak av avokado, som øker metabolismen, stoffskiftet og kontrollerer fettnivået i blodet, mens overdrevent inntak av avokado kan øke vekten hos noen mennesker. Det anbefales derfor at avokado spises i moderate mengder hele tiden.

Til og med i Norge kan vi dyrke avokado og sette ut et avocadotre i hagen. Se bare her:

https://www.youtube.com/watch?v=NKbBK4qaYdQ

Aktuell linker:
http://gromagasinet.no/magasin/2016/9/5/hvordan-avokadotre

https://nhi.no/…/ernaring/en-avokado-om-dagen-gjor-godt-fo…/

https://veientilhelse.no/13-grunner-til-spise-avokado/

https://www.abcnyheter.no/…/derfor-skal-du-spise-avokado-hv…

Havre (Avena sativa)

Havre - Avena sativa

Ordet havre (svensk=hafre, tysk=hafer) kommer fra det latinske Capra, som betyr bukk, geit. Det har sammenheng med at havren først ble brukt til dyrefor. Havre vokser vilt flere steder ved Middelhavet og i Levanten, og var trolig ugress som vokste mellom hvete og bygg, og siden spredte seg derfra. Senere ble havre dyrket som kulturplante nord i Europa allerede 1000 år f.Kr., da den trivdes godt i et kaldere klima.

Derfor er havre sunt

Havre har 8-15% protein. Havreproteinet er omtrent like næringsrikt som morsmelk. Havre er glutenfri fordi den inneholder lite prolamin, som er proteintypen som utløser cøliaki, i motsetning til hvete, bygg og rug som har mye prolamin, vel og merke når havren dyrkes frem i en egen produksjonskjede. Havre er mest populær i økologisk dyrking fordi den utnytter næringen godt, den konkurrerer ikke med ugresset og er lite utsatt for soppsykdommer, det er derfor gode grunner til å velge økologisk havregryn. Når du spiser havregryn får du langsomme karbohydrater, som gjør at du holder deg mett lenger.

Havren har høyt innhold av kostfiber (ca 11%), noe som er godt for kolesterol og forebygger hjerte- og karsykdommer. Havre er rett og slett blodtrykksenkende medisin. Havre bidrar til en langsom nedbryting av stivelse til sukker som fører til mindre insulin. Pasienter med diabetis-2 anbefales derfor 2-3 «havredager» i uka. Havre er rik på B-vitaminer og inneholder i tillegg et fettløselig E-vitamin som hemmer betennesler i tarmsystem, blodårer og i huden. Det hemmer til og med veksten av kreftsvulster, særlig i tykktarmen.

Svarthavre

Det fins også en svært sunn havresort fra vikingtiden, som kalles svarthavre. Den har hele 50% høyere fettinnhold, mer protein og lavere innhold av karbohydrater enn vanlig hvit havre. Svarthavren er optimalt tilpasset det norske klimaet. Svarthavren kan kjøpes på nett og i utvalgte butikker rundt om i landet.

Svarthavre

Rolv Hjelmstad på Urtekilden skriver om havre:

"Havre er nervestyrkende og kan brukes mot depresjon. Urten har god virkning ved stress, spenninger, nervøs uro, depresjon og utmattelse. Det høye næringsinnholdet gjør havre til et fint allmennstyrkende middel når man er sliten eller skal komme seg ut av en sykdom. Havrekorn fordøyes lett, og kan brukes for å bedre fordøyelsen og som behandling av forstoppelse. Det høye innholdet av sink og kisel gir havre mange helende egenskaper. Søt grøtomslag av havre lindrer kløe, heler sår og hemorider."

Havregryn kan brukes til så mye. Hva med å lage pizzabunn av havregryn?

Til en pizzabunn blander du da sammen 300 g. havregryn (som du maler til havremel), 2 egg, 4 ss kesam, ½ ts. salt og 2-3 dl. vann. Bland ingrediensene sammen i en bolle og rør om til du får en fin røre.

*