 |
| Åkersnelle (NIBIO plantehelse) |
Det er mange gamle og rare plantenavn å more seg over. Kjerringrokk må vel ha fått navnet sitt etter
kjerringer som satt og spant ved rokken? Åkersnelle, som er et annet navn på
planten, gir også assosiasjoner til fargerikt garn og spinnende oldemødre. Det
latinske navnet på planten Equisetum betyr egentlig hest,
og stivt hår, som i hestehale. Andre artige lokale norske navn på planten er
katterumpe, ekornrumpe, muserumpe og reverumpe.
De gamle grekerne som hadde
effektive urtedoktorer, mer enn 2000 år før den moderne legekunst ble oppfunnet,
brukte kjerringrokk i behandlingen av svulster, sår og nyreproblemer med godt
hell. Planten understøtter oppbyggingen av bindevevet, derfor har kjerringrokk
særlig gunstig virkning på hud, hår og negler. Du får glansfullt hår av
kjerringrokk, men ikke forvent å få håret tilbake om du er skallet! På grunn av
høyt innhold av kiselsyre og silisium, gir urten naturlig høyere opptak og
utnyttelse av kalsium i kroppen. Det gjør at den styrker blodårer, er god for
hjertet, motvirker betennelser, indre blødninger og hyppig neseblod.
Kjerringrokk er dessuten bra mot kviser og eksem, beroligende på nervesystemet,
men hovedbruken har nok alltid vært mot blære- og nyre sykdommer.
 |
| Kjerringrokk. Bildekilde: Plantevernleksikonet. |
Kjerringrokk trives godt i
fuktig leirjord og vokser vilt ved åkrene, i grøftekanter,
langs bekker og vann i skogen. Den er vanlig på hele fastlandet fra sør til
nord. Men pass nøye på at du ikke forveksler kjerringrokk med andre snellearter som
engsnelle, skogssnelle og myrsnelle. Den er forholdsvis enkel å skille på greinene fra
engsnelle og skogssnelle, men den er svært lik myrsnelle, som også er temmelig
giftig. Her gjelder det å innhente kunnskap om planten, ha en god plantebok og
studere bilder på google om du er i tvil. Rolv Hjelmstad skriver at på
myrsnelle har greinene i hver krans ofte ulik lengde, men planten kan også
mangle greinkranser. Noen ganger sitter det et sporehus i toppen av stengelen.
Myrsnelle vokser helst på myr og i veigrøfter. I plantevernleksikonet vedlagt i
linken under, kan du lese mer om forskjellene mellom åkersnelle og myrsnelle.
Kjerringrokk skal høstes når den har grønne sommerskudd. Den kan buntes sammen og henges opp til tørk. Den tørkede planten oppbevares helst i tette krukker som beskytter mot lys og fuktighet.
Her er en oppskrift på
kjerringrokk-te fra siden “Fra jord til bord” av Gry Hammer:
2 ts til en kopp te. La urten
småkoke i 15-30 min før den siles og drikkes.
Det er viktig at du trekker i minimum 15 minutt for at du skal få frigjort
kiselsyren i kjerringrokk. Smaker ikke spesielt godt i seg selv, men gjør utrolig godt. Du kan med fordel trekke
anisfrø og/eller fenikkelfrø i 5 min i
ferdig kokt te før du drikker, så blir det en velsmakende te.
*
Kilder:
https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1334/
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/equi_arv.htm
http://frajordtilbord.no/2015/06/kjerringrokk-for-en-sterk-kropp/
