Plukke geitrams og lage geitramssaft - når du vil lære geita på rams

Geitrams (Chamerion angustifolium)

Kjært barn har mange plantenavn

Hva har geita med geitrams å gjøre? Er det fordi geita er så glad i denne planten at den har fått navnet geitrams? Eller er det kanskje bare et morsomt tulleord? Planter har fått navn etter norrøne guder og gudinner, Kristus, disipler, erkeengler, og særlig jomfru Maria er god representert i den norske faunaen. Men folkelige kallenavn på planter kan like godt komme fra dyrene, som hundekjeks, storkenebb, revebjelle, tranehals og gåseblom. Nå er det kanskje flere dyr som har likt geitramsen enn geita, for planten lyder også navn som grisegras, bjønnjtortna, sautortn, trollkjerringrokk og brureblomst.

Geiterams som medisinplante

Geitrams vokser tett i tett i skråninger, ved åkrene, på hogstfelt og i veikanten. Blomstene har en rosa-purpur farge, smale lanseformede blader og blir ofte rundt en meter høye. I tillegg til at geitramsen er vakker å se på langs veien, har den en lang historie som medisinplante. Geitramsplanten ser ut til å være særlig virksom for plager som er knyttet til soppen Candida albicans og prostataplager (Se link: Urtekilden). Geiteramsen blir også brukt mot alle typer mage- og tarmproblemer, utvortes på kviser og sår, og for betennelser i munn og svelg, solforbrenning, insektsstikk og gikt. For å lage urtete av geitrams, tørkes ideelt sett bladene før planten kommer i blomst. Det går fint an å klippe ned stenglene (10-15 stk.) og henge dem opp ned til tørk i et tørt rom. I Polen er det vanlig å lage et avkok av bladene til å behandle hodepine og migrene, mens i Tyskland og Østerrike bruker de geitrams de å behandle prostataplager. Geitrams har både bakterie- og sopphemmende virkning, i tillegg til at den har antioksidant virkning og er styrkende for immunforsvaret.

Lage geitramssaft

Blomstene har en mild søtlig duft og er lett å plukke. Ønsker du å lage geitramssaft, starter du med å plukke ca 150 gram friske blomster. Hjemme skyller du blomstene godt i en sil eller tilsvarende, før du legger dem i en romslig glassbole. Kok opp 1 liter vann blandet med 25 gram sitronsyre (jeg erstattet sitronsyren med vanlig sitron) og ca 4 dl. sukker. Sukkeret kan erstattes med Stevia eller annen sukkererstatning, men det går ut over konserveringsevnen til saften. Når vannet har kokt opp og sukkeret har løst seg opp (rør jevnlig under oppkokingen), helles vannet over blomstene i glassbollen. Legg gjerne noen sitronskiver over. La blandingen stå i kjøleskapet med plastfolie over, i en fire, fem dager. Saften siles så over på sterile flasker. Holdbarheten til den ferdige saften er ca. 1 uke i kjøleskap, men saften kan også fryses ned.

Geitramssaft

150 gram friske blomster

ca. 4 dl. sukker (eller sukkererstatning om ønskelig)

25 gram sitronsyre

1 liter vann

*

Skogens gull - Molter (Rubus Chamaemorus)

Molteplanten er en flerårig urt i rosefamilien.

De innfødte amerikanerne visste å ta i bruk moltevekstene på mange vis. De kokte et avkok av molteplanten som ble brukt som “kvinnemedisin” ved vanskelige fødsler. Et avkok av roten og stenglene ble brukt av kvinner, som ønsket å bli gravide. I tillegg ble roten brukt til behandling av hoste, feber og tæring.

Også våre polfarere og sjøfolk tok med seg molter og brukte dem som mat og forebyggende medisin mot skjørbuk. Det er særlig den høye innholdet av vitamin C i moltebærene som kan forhindre skjørbuk. Moltene inneholder også benzosyre, som gjør at de har en lengre holdbarhet enn de fleste andre bær.

Molter regnes for å være en delikatesse i mat og deserter. Moltene, med sin bløthet og unike smak, er nydelig i likører, syltetøy, moltekrem og til is for å nevne noe. Moltene er kostbare å kjøpe på butikkene, så det er forståelig at folk ofte holder sine molteplasser for seg selv. Moltene er først rødlige og harde, og gyllen gule når de modnes. Når moltene er modne, er de særdeles lett å plukke, og det er lite rensing som skal til i etterkant.

I år er moltene tidlig modne i Akershus (medio-slutten av juli), så dersom du vet om et godt moltested i nærheten av der du bor, kan det være lurt å ta en befaring nå. Det er en flott følelse å komme til en åpen glenne mellom furutrærne, og se den glitrende gullbæra som ligger spredt utover myra.

Oppskrift på moltesyltetøy

1 kg moltebær

ca. 200 gr. sukker eller naturlig sukkererstatning (Stevia, honning, etc.)

Ha multer i en kjele og kok opp. Tilsett sukker og la koke 
i ca. 5 min. Trekk kjelen av plata og fyll syltetøyet på rene
varme glass mens syltetøyet er varmt. Sett på lokk.
Kan også fryses ned.

Lupiner til glede og besvær

Etter Tsjernobyl-ulykken ble det plantet lupiner i nærområdet. Lupinene har den egenskapen at de tar opp i seg og uskadeliggjør giftstoffer fra jorden. Lupinene binder nitrogenet direkte fra luften ved hjelp av bakterier i røttene. Lupinene kan derfor dyrkes som grønngjødsling for å gjenskape vegetasjonen i et område der den er ødelagt. I områder som tidligere har vært forurenset, og der marken er forsuret og har blitt sprøytet med giftstoffer, gjør lupinene god nytte for seg.  

Fremmede arter

Men det er ikke alltid til vårt beste at fremmede arter innføres i vår fauna. Lupiner, vasspest og rynkeroser er bare noen av de 31 artene som ble forbudt å innføre til Norge i 2015. Naturvernforbundet kaller lupiner for pøbelplanter, og mener det er en seier for den hjemlige naturen at vi forbyr verstinger og begrenser bruken av arter, som truer naturmangfoldet vårt. Men det kan hende at Naturvernforbundet ikke har full oversikt over de gode egenskapene til lupinene og andre fremmede arter som er nye i vår natur.

Ufortjent dårlig rykte

Kan det hende at lupinene har fått et ufortjent dårlig rykte? Lupinene har først og fremst fått sitt dårlige rykte fordi de fortrenger andre ville vekster fra sitt naturlige vekstområde. Hagelupiner har forvillet seg fra hager og vokser vilt og uhemmet langs veikanter, gressmark, i skogkanter, på elvebredder, i grustak og på brakkmark. Men egentlig er det vel sprøyting og gjenvoksing av skog og kratt, som har fortrengt de andre ville vekstene og engblomstene? At en plante vokser vilt og trives der den er, og attpåtil har en god evne til å formere seg, kan også ses på som positive egenskaper og sider ved planten.

Mat og medisin

Frøene og roten til lupinene har blitt brukt som både mat og medisin, selv om begge plantedelene er giftige. Frø og røtter av lupiner har blitt ristet og brukt som kaffeerstatning. Lupinarter har tradisjonelt blitt brukt til å behandle bl.a. innvollsorm og hudplager. Frø som ble bløtlagt slik at de ble myke, kunne påføres utvortes som et uttrekkende middel på utslett, byller og verkesår. 

Fargepallett

Det finnes drøyt 200 arter av lupiner i verden, men bare 6 dem er opprinnelig hjemmehørende i Europa. Lupinene har sterke vakre farger, som fortryller og endrer landskapsbildene. Det er godt for oss å se blomstrende natur i alle regnbuens farger. Farger er på et nivå, vibrerende frekvenser av lys, som påvirker oss subtilt og merkbart.

NB! Lupinene er giftige og skal ikke spises! Selv om ville dyr tåler og spiser lupiner, vil planten hos mennesker og husdyr kunne forårsake en tilstand som kalles lupinose, som er en forgiftning med lever- og muskelskader forårsaket av mycotoksiner fra soppen Phomopsis leptostromiformis, som vokser på lupiner.

*

Kilder:

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/lupi_pol.htm

https://naturvernforbundet.no/hage/jubler-over-forbud-mot-risikoarter-article33675-3649.html