I det siste har jeg
kommet over to ulike planter, som begge har en gammel historie som
trolldomsplanter. Plantene jeg oppdaget var tysbast og firblad (trollbær),
begge vokser side om side i det samme skogsområdet i Mjøstraktene. I denne teksten
vil jeg skrive litt om tysbast, som er en vakker og giftig plante i det som
kalles tysbastfamilien. Den vokser over store deler av landet, den er også
funnet i høyfjellet mer enn 1000 moh. Jeg har ingen spesialkunnskap om disse to
plantene og må derfor forholde meg til den informasjonen jeg har funnet i
skrevne kilder.
 |
| tysbast |
Tysbast-navnet og
trolldom
Navnet tysbast
kommer av den norrøne guden Ty eller Tyr. Nordens urbefolkning brukte tysbast
både som medisin og trolldom. Da brant man basten under kyrne for beskyttelse mot
ondskap og trollpakk eller bandt en krans av basten rundt halen på dyrene. Å gå
med litt bast i lomma var beskyttelse mot huggormbitt. En puttet også en bær
eller to opp i brennvinet. Da sies det at brennvinet ble eksta sterkt og
ildfullt. På dansk kalles tysbast for Pebertræ p.g.a. den brennende følelsen
bærene eller barken gir. Luther skrev at «djevlene tør ikke tygge Kellerhals (tysbast), fordi den vil
brenne dem i halsen som den hellige ild». På samisk blir planten kalt for burimuorji, på engelsk for Mezereum, på svensk for Tibast eller Källarhals.
Anvendelse av planten
Enkelte samer bruker fortsatt tysbast forebyggende mot influensasymptomer.
Da lager man et teavkok av en liten barkebit fra tysbast og lar det småkoke i
ca. 40 min. Videre har planten blitt brukt til behandling
av gikt, revmatisme, byller, tannverk, ormebitt, forkjølelse, tuberkulose,
utslett (aldri mer enn 3 bær av gangen), som avføringsmiddel og som
brekkmiddel. Ett bær skulle være nok til å drive ut bendelorm. Aller viktigst
var nok anvendelsen av tysbast mot engelsk syke (rakitt), en sykdom som ofte
ble satt i forbindelse med trolldom. På midten av 1700-tallet hevdet den
engelske legen Rich. Russel at barken kunne hjelpe mot syfilis, og deretter ble
den i mer enn hundre år et mye brukt middel mot denne sykdommen.
I Sibir kunne magre
og bleke personer gni inn ansiktet med saften av bærene, eller vaske det med
vann hvor det hadde ligget tysbastbark i lengre tid. Dette ga et friskt og
fyldig utseende, noe som skyldtes at huden ble overirritert, rødmet og hovnet
opp. I tillegg til å være et svært farlig skjønnhetsmiddel, kunne denne
behandlingen gi eksem, hodepine og ødelagte nyrer.
I homeopatien utvinnes et middel for plager i hud og
tynnslitte nerver. Det star skrevet at homeopatmiddelet Mezereum passer best for personer med tendens
til fortvilelse, apati og manglende engasjement. De har også tendenser til
hypokondri. I tillegg har stoffene
dafnetoksin og mezerein fra tysbast vært under utforskning for sin medisinske
virkning ved bl.a. leukemi. Både roten, bærene
og barken fra tysbast blitt brukt medisinsk. Det gjøres ved at barken flekkes av greinene tidlig på våren
og tørkes i bunter, som henges på et luftig sted. Drogen må bare håndteres av
profesjonelle og med god beskyttelse av hendene, da giftstoffer i planten kan
absorberes gjennom huden.
Beskrivelse av planten
Tysbast er en bladfellende busk, som kan bli inntil 1 meter
høy. Barken på greinene er seige og lysegrå/brune. Bladene er lange og ser
glatte og “lakkerte” ut. Blomstringen skjer i mars og mai. Kronbladene er rosa
eller fiolette og velduftende ca 10-15 mm lange. Blomstene lukter godt, men
resten av planten lukter vondt. Frukten/bærene er avlange og har en intens
rødfarge med et frø inni. Bærene som resten av planten vil gi en brennende
smak.
 |
| tysbast plansje |
Advarsel
Det er ikke uvanlig
at svært giftige planter også har en sterk medisinsk og helbrendende virkning,
når den behandles rett med kunnskap og erfaring. For å få kjennskap til denne
kunnskapen bør en ta kontakt med urtekyndige og plantespesialister, som over
tid har opparbeidet seg egne erfaringer om innhøsting, tilberedning og plantens
virkning og helserisiko. Tysbast er imidlertid en svært giftig plante som
må omgås med forsiktighet. Innvortes bruk frarådes. Hudkontakt med plantesaften
tysbast kan gi blemmer. Det sies at kun seks bær er nok til å ta livet av en
ulv. I våre dager anvendes planten medisinsk hovedsakelig i homeopatisk
fortynning. Se vedlagte linker for mer om advarsler og bivirkninger forbundet
med tysbast.
*
Aktuelle linker:
http://www.siste.no/bolig/vakker-men-farlig/s/1-103-5991184
