Blåbær

Blåbærbusken er veldig gammel som medisinplante. Tørkede blåbær har vært mye brukt som stoppmiddel ved løs mage. Det ble gitt til både mennesker og dyr i vikingtiden og antakeligvis enda lenger tilbake. Blåbærsaft er også i våre dager en vanlig huskur mot diaré. Men den må brukes med forsiktighet for den kan også virke stikk mot hensikten. Småbarn kan få voldsom magesjau av blåbær.

Blåbærbladene brukes også medisinsk. De inneholder et stoff som skal være bra mot urinveisinfeksjoner, og te av bladene har vært brukt mot sukkersyke.

Blåbær skal også gi bedre nattsyn, og derfor fikk engelske gruvearbeidere mye blåbær i kosten. Under den andre verdenskrig spiste engelske bombeflygere store mengder blåbærsyltetøy før de skulle ut på nattlige flytokt. 5-6 friske blåbær daglig skal hjelpe mot rennende øyne. I en av Miriam Wicklunds kjerringrådbøker står det at det fins et helsekostprodukt som inneholder konsentrert blåbær. Dette skal virke oppkvikkende på trette øyne, f. eks. p.g.a. langvarig bruk av dataskjerm.

I en annen kjerringrådbok står det at hvis man er plaget av blærekatarr, kan det hjelpe å drikke 2-3 glass blåbærsaft daglig. Det hevdes at italienske leger har dokumentert at dette har en forebyggende virkning. Å gurgle seg med sterk blåbærsaft sies å hjelpe mot halsbetennelse.
Blåbærsaft og blåbærsyltetøy skal være effektivt mot mark i magen. Tvertimot dette fortelles det at flere steder i Sverige trodde folk før at en kunne få mark i magen av blåbær!

Fra Nord-Norge fortelles det om at de hadde bra måter å ta vare på bæra om vinteren. De laget blåbærsaft uten sukker som de oppbevarte på trekagger. Safta kunne brukes til å gi smak til suppe og som drikke til grøten. Det ble også laget blåbærmos ved å koke opp vann og blåbær og røre på byggmjøl til en tykk grøt. Denne grøten hadde de i skåler, og da kunne den holde seg i ca to måneder på et kjølig sted. Når de skulle bruke den, ble mosen rørt ut med melk og litt rømme og smurt på flatbrød, byggkake eller kavring. Blåbær ble også kokt til sur saft som man gjerne søtet litt ved bruk. Enkelte laget også vin av bæra.

Ny forskning viser at blåbær er noe av det beste man kan spise for å unngå å få hjerte- og karsykdommer. Det er tidligere slått fast at såkalte antioksidanter virker forebyggende mot slike sykdommer, og nå er forskerne kommet fram til at blåbær inneholder store mengder av slike stoffer. Norske blåbær har høyere næringsinnhold enn importerte bær.

Vikingene lagde også syltetøy av blåbær. Etter 300 generasjoner med prøving og feiling har matrettene blitt tilpasset klima og miljø. Og kroppen vår, slik den er genetisk disponert, har best av den maten som kommer fra den hjemmelige naturen. Noen matoppskrifter har holdt seg og er like levedyktige i dag. Nå er skogen full av blåbær og bringebær, så kom deg ut og plukk!

Blåbærsyltetøy

Her er en superenkel oppskrift, som har røtter tilbake til vikingtiden:

2 l. blåbær eller bringebær
4 dl. honning

Rens og skyll bærene og ha bærene i en gryte.
La bærene koke på svak varme under lokk i ca 5 min.
Rør inn honningen.
La syltetøyet koke på svak varme uten lokk i ca 15. min.
Skum godt av og hell syltetøyet på godt rengjorte varme glass.
Fyll dem helt opp og sett på lokk. La syltetøyet avkjøles.
Oppbevares siden mørkt og kjølig.

*

DAGR, 2013

Kilder: (Oppskrift fra: Viking kokebok, Egmont) og Norsknettskole.no