Norske trolldomsplanter - Misteltein (Viscum album)

Misteltein er en underlig plante fra vår flora, som nå er fredet. Frøene kan ikke spire på jord, bare på bark. Derfra får mistelteinen vann og næringssalter. Den har grønne blader året rundt og kalles halvsnylter. Misteltein er nå en sjelden art i Norge og fins bare på begge sider av midtre Oslo-fjord. I Horten i området rundt Karljohansvern, ikke så langt fra Borre, er den ganske vanlig. 

Misteltein

Mistelteinen vokser oppe i trekronene på lind, lønn, hagtorn, rogn, asal og epletrær. Frøene er modne rundt desember, da ser de grønnhvite ut. Trosten ser ut til å like disse bærene. 

Mistelteinen er velkjent fra vår mytologi. Frigg, tok alle planter i ed at de ikke skulle skade Balder, men hadde glemt mistelteinen. Dette oppdaget Loke og fikk Balders blinde bror Hód til å skyte med mistelteinen på Balder med tragisk utgang. Det er ikke så lett å skjønne hvordan mistelteinen var anvendbar som pilemateriale, men Balder døde i hvert fall. Det heter i Voluspå:

Var han voksen
høgt over vollen,
mjuke, fagre
mistelteinen.

Vart av teinen,
som tottest så grann
skadeskott stygt,
Hód han skaut.

De keltiske druidene kjente også godt til mistelteinen. Druidene, som var profeter, lærere, magikere og synske hos oldtidens keltere, spiste muligens bærene i sine sjamanistiske ritualer for å få hjelp til å kunne komme med profetier, se inn i andre verdener, helbrede syke og utføre magi. Da mistelteinen ble ansett som hellig, og druidene visste at den hadde hallusinogene egenskaper, behandlet de planten med stor respekt. Vi vet at de dyrket misteltein på epletrær og eiketrær, og siden de verdsatte planten så høyt, er det mulig at de også dyrket den på andre treslag og kanskje kjente til at mistelteinbær fra ulike treslag ga litt forskjellig effekt når de ble spist. 

Druidene brukte misteltein som et nervestyrkende middel og til å behandle epilepsi. De ga den til brytere og andre idrettsutøvere for å gi dem styrke og mot, og brukte den til å behandle minsket virilitet. De brukte også et uttrekk av hele planten til behandling av ufruktbare husdyr, og ga et avkok av planten til kalvende kyr for å hjelpe dem til å drive ut morkaken.

Mistelteinen har også blitt brukt i kreftbehandling. Ofte kan man observere at livsviljen kommer tilbake når pasienten mottar mistelteinbehandling. Rudolf Steiner var med på å starte dette, da han fikk en visjon om mistelteinen på en keltisk jernalderborg i Shropshire Hills i Storbritania. Med henvisninger fra Steiner på hvordan mistelteinpreparatet skulle brukes, ble Iscador videreutviklet ved et senter for kreftforskning i Sveits. På 1930-tallet utviklet flere farmasøytiske firmaer sine egne mistelteinpreparater ved å bruke ulike fremstillingsmetoder.

Rolv Hjelmstad skriver i Urtekildens planteleksikon; at innen folketroen mente man at å bære en misteltein ga menn hell under jakten, og kvinnene god fertilitet. Når en misteltein ble hengt på soveromsdøra, ble det sagt at den ga en fredfull søvn og positive drømmer. Ved juletider har det helt fram til våre dager vært tradisjon å henge greiner av misteltein på inngangsdøra for å bringe hell, god helse, styrke og fruktbarhet i det kommende året. Mistelteinen kunne også jage bort onde ånder og sykdom, samt at den kunne avsløre tyver.

Misteltein plansje.