Gurkemeie

Min kjære har lagt sin elsk på gurkemeie, så nå ligger det plasthansker med gule fingertupper i kjøleskapet klar til bruk. Gurkemeie har en sterk gulaktig-farge, som sverter over på alt den kommer i berøring med når den kuttes og skrelles. Curcumin er fargepigmentene som gir gurkemeien den intense gulfargen, og det er også curcuminene som er biologisk og medisinsk virksomme.

Nordmenn har mye å gå på når det gjelder å bruke røtter som ingefær, gurkemeie og ginseng som et suplement til kosten. Egenskapene til røttene er mange og særlig den at de virker i hele kroppens energisystem og dermed også styrker immunforsvaret. Vi bruker for det meste gurkemeie i teer (Se Bonnies te-oppskrift på bildet).

Hvor kommer gurkemeie fra?
Gurkemeie er en gammel kulturplante som antas å være oppstått i India, men arten finnes ikke lenger viltvoksende. I våre dager dyrkes planten i stor stil i mange tropiske og subtropiske områder, særlig India, Pakistan, Sri Lanka, Kina, Indonesia, Malaysia, Jamaica, Vestindia, Sør-Amerika og Afrika. Fersk gurkemeie kan nå kjøpes på mange av de store matbutikkene i Norge og på mange invandrerbutikker til en forholdsvis rimelig pris.

Betydelige helseeffekter 

Gurkemeie blir omtalt som et universalmiddel for helsen, som virker mot det aller meste, men så enkelt er det kanskje ikke. I laboratoriet opptrer curcumin, som det er rikelig av i gurkemeie, nærmest som et mirakelstoff, idet det har effekt på flere måter og virker på alle enzymer som forårsaker betennelsestilstander. Gurkemeie er et av grunnkrydderne i indiske karriblandinger. I asiatisk folkemedisin er gurkemeie benyttet mot mange lidelser, fra halsbrann og fordøyelsesproblemer til revmatisme og hudlidelser. Gurkemeie sies å være forebyggende mot kreft også. I India er det lav forekomst av visse krefttyper. Det forskes på om dette har en sammenheng med indernes bruk av krydder. Helsemedisiner Allan Fjelstrup, sier at å tilføre curcumin er som å stikke en kjepp i hjulene for kreftcellenes utvikling. Det fører til at cellene må gå i dvale, eller enda bedre, at de setter i gang med å ødelegge seg selv.

*
Her kan du lese mer om gurkemeie:
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/curc_lon.htm

Norske trolldomsplanter - Misteltein (Viscum album)

Misteltein er en underlig plante fra vår flora, som nå er fredet. Frøene kan ikke spire på jord, bare på bark. Derfra får mistelteinen vann og næringssalter. Den har grønne blader året rundt og kalles halvsnylter. Misteltein er nå en sjelden art i Norge og fins bare på begge sider av midtre Oslo-fjord. I Horten i området rundt Karljohansvern, ikke så langt fra Borre, er den ganske vanlig. 

Misteltein

Mistelteinen vokser oppe i trekronene på lind, lønn, hagtorn, rogn, asal og epletrær. Frøene er modne rundt desember, da ser de grønnhvite ut. Trosten ser ut til å like disse bærene. 

Mistelteinen er velkjent fra vår mytologi. Frigg, tok alle planter i ed at de ikke skulle skade Balder, men hadde glemt mistelteinen. Dette oppdaget Loke og fikk Balders blinde bror Hód til å skyte med mistelteinen på Balder med tragisk utgang. Det er ikke så lett å skjønne hvordan mistelteinen var anvendbar som pilemateriale, men Balder døde i hvert fall. Det heter i Voluspå:

Var han voksen
høgt over vollen,
mjuke, fagre
mistelteinen.

Vart av teinen,
som tottest så grann
skadeskott stygt,
Hód han skaut.

De keltiske druidene kjente også godt til mistelteinen. Druidene, som var profeter, lærere, magikere og synske hos oldtidens keltere, spiste muligens bærene i sine sjamanistiske ritualer for å få hjelp til å kunne komme med profetier, se inn i andre verdener, helbrede syke og utføre magi. Da mistelteinen ble ansett som hellig, og druidene visste at den hadde hallusinogene egenskaper, behandlet de planten med stor respekt. Vi vet at de dyrket misteltein på epletrær og eiketrær, og siden de verdsatte planten så høyt, er det mulig at de også dyrket den på andre treslag og kanskje kjente til at mistelteinbær fra ulike treslag ga litt forskjellig effekt når de ble spist. 

Druidene brukte misteltein som et nervestyrkende middel og til å behandle epilepsi. De ga den til brytere og andre idrettsutøvere for å gi dem styrke og mot, og brukte den til å behandle minsket virilitet. De brukte også et uttrekk av hele planten til behandling av ufruktbare husdyr, og ga et avkok av planten til kalvende kyr for å hjelpe dem til å drive ut morkaken.

Mistelteinen har også blitt brukt i kreftbehandling. Ofte kan man observere at livsviljen kommer tilbake når pasienten mottar mistelteinbehandling. Rudolf Steiner var med på å starte dette, da han fikk en visjon om mistelteinen på en keltisk jernalderborg i Shropshire Hills i Storbritania. Med henvisninger fra Steiner på hvordan mistelteinpreparatet skulle brukes, ble Iscador videreutviklet ved et senter for kreftforskning i Sveits. På 1930-tallet utviklet flere farmasøytiske firmaer sine egne mistelteinpreparater ved å bruke ulike fremstillingsmetoder.

Rolv Hjelmstad skriver i Urtekildens planteleksikon; at innen folketroen mente man at å bære en misteltein ga menn hell under jakten, og kvinnene god fertilitet. Når en misteltein ble hengt på soveromsdøra, ble det sagt at den ga en fredfull søvn og positive drømmer. Ved juletider har det helt fram til våre dager vært tradisjon å henge greiner av misteltein på inngangsdøra for å bringe hell, god helse, styrke og fruktbarhet i det kommende året. Mistelteinen kunne også jage bort onde ånder og sykdom, samt at den kunne avsløre tyver.

Misteltein plansje.

Volvens urt

En volve er i norrøn mytologi en kvinne med spådomsevner, en utøver av seid. Frø fra den giftige bulmeurten er funnet i volvegraver f. eks på Nord-Jylland. En slik volvegrav ble gjenskapt på den store viking-utstillingen på nasjonalmuseet i Kjøbenhavn i 2013.

Slik ble antakeligvis bulmeurten brukt av volven: Frøene ble knust og blandet med et fettstoff. Denne blandingen ble påsmurt volvestaven eller på annen måte overført dit hvor slimhinnene er særdeles ømfintlige (du vet hvor). Så fløy volven inn i ekstasen!

NB! Frø fra bulmeurten må ikke spises! Det kan være dødelig.

Mer om bulmeurt

Volvegrav

 

Bulmeurt