At så mange blomster og urter har blitt oppkalt etter jomfru Maria, må ses i sammenheng med en eldre praksis da de norrøne gudinnene var beskyttere av jordens planter og de førkristne «naturhealerne», som benyttet planter og urter til helbredelse i sitt virke.
 |
| Marimjelle |
Trolig var mye av denne plantekunnskapen velkjent for folk flest, den ble overført muntlig fra lærer til elev, men det fantes også spesialister på den nordiske floraen, som var å regne for datidens legekoner. I første rekke var det Frøya og Frigg, som jomfru Maria tok over arven fra. Å gi plantene nye navn, var også en måte å befeste den nye troen på. Mye av plantekunnskapen ble overført til klostrene og videreutviklet i klosterhagene der.
 |
| Marikåpe |
Gjennom plantene blir Jomfru Maria jordnær og hverdagslig. Hun blir kvinnen som kjenner hverdagen og hva folk har å stri med. Det ser vi blant annet ved at et stort antall Mariablomster både er nytteplanter og medisinplanter. Mange av vekstane har blitt brukt til hjelp for kvinner f. eks ved fødsler. For å sikre god virkning av helseplantene, ble det i middelalderen innstiftet en ”urtefest” på Maria himmelfarts dagen 15. august. Da ble særlig medisinplantene samlet og båret til kirkene for å bli velsignet. Gjennom innsamling av sagn, legender og sagaer, er det tatt vare på bruddstykker frå folketradisjonen. Det vi finner, viser at det har vært en rik og spennande kultur forbundet med Mariaplantene. Ofte får vi bare en anelse av hvor mye vi har mistet.
 |
| Madonnalilje |
Plukker du mark- eller hageblomster i sommer, kan du være sikker på at flere av dem er mariablomster. Mange av disse bærer hennes navn direkte, andre har mer tildekte navn som Jomfrurose, Margeritter og Madonnalilje. Andre er Marianøkleblom, Marikåpe, Marimjelle, Maribregne, Rosmarin, Mariagullsko, Marinykje m. fl. Leter man i den norske folketradisjonen, er det overraskende mange blomster som er knyttet til Jomfru Marias navn og Maria-legender.
 |
| Marianøkleblom |
*
DAGR
DAGR
