Å spre frøene med vinden

Den første blomstringen er over. Vår har blitt til sommer. I mai og juni er det mange urter og blomster som sender sine frø med vinden. I lufta kan en se de virvlende frøparaplyene til løvetann og andre frø utstyrt med vinger og fallskjermer. Det er frøenes kollektivtrafikk i sollyset. Fra gammelt av trodde en at naturen i denne tiden hadde mest vekstkraft og helbredende virkning. Det var derfor tiden for å plukke mange urter og blomster. Før frøene kan sendes ut i verden, må det en modning til. Men hva betyr det egentlig for oss mennesker?

Vi mennesker sender også våre tankefrø med vinden. Det er våre luftige drømmer, som med intensjonens kraft, får oppdrift av naturens kraft. Å sende ett ønske ut i verden, er en enkel prosess, som handler om å slippe det, og la de skapende og livgivende kreftene ta over. Når vi forsøker å kontrollere hvordan et ønske skal gå i oppfyllelse, går det ikke alltid like godt. Spesielt utfordrende kan det være når to eller flere mennesker forsøker å samkjøre sine ønsker, når de i virkeligheten har vidt forskjellige ønsker og drømmer. Det krever både ydmykhet, teamwork, handling og vilje til forandring, for å gjøre det som fins på tankeplanet om til noe som er virkelig, håndfast og bærekraftig på sikt.

Frøene er ute på vift. Av naturen kan vi lære at frøene lander der de lander. Vinden, insektene, dyrene gir frøet fart. Frøet trenger næringsrik jord og gode støttende omgivelser for å utvikle seg til en plante. Plantefrøet trenger også regn og rikelig med sollys for at en vakker blomst skal nå sitt potensiale. Det er elementenes krefter: Vinden, jorden, vannet og sollyset, som gjør det hele mulig. Våre kropper styres også av de samme bærende elementene. Elementene er skapende byggesteiner og grunnleggende drivkrefter, en integrert del av oss, som vi er forbundet med i den fysiske virkeligheten. Det hjelper lite å ha et åndelig liv, hvis en ikke forstår at naturen er ens beste medhjelper.

*
DAGR