Å spre frøene med vinden

Den første blomstringen er over. Vår har blitt til sommer. I mai og juni er det mange urter og blomster som sender sine frø med vinden. I lufta kan en se de virvlende frøparaplyene til løvetann og andre frø utstyrt med vinger og fallskjermer. Det er frøenes kollektivtrafikk i sollyset. Fra gammelt av trodde en at naturen i denne tiden hadde mest vekstkraft og helbredende virkning. Det var derfor tiden for å plukke mange urter og blomster. Før frøene kan sendes ut i verden, må det en modning til. Men hva betyr det egentlig for oss mennesker?

Vi mennesker sender også våre tankefrø med vinden. Det er våre luftige drømmer, som med intensjonens kraft, får oppdrift av naturens kraft. Å sende ett ønske ut i verden, er en enkel prosess, som handler om å slippe det, og la de skapende og livgivende kreftene ta over. Når vi forsøker å kontrollere hvordan et ønske skal gå i oppfyllelse, går det ikke alltid like godt. Spesielt utfordrende kan det være når to eller flere mennesker forsøker å samkjøre sine ønsker, når de i virkeligheten har vidt forskjellige ønsker og drømmer. Det krever både ydmykhet, teamwork, handling og vilje til forandring, for å gjøre det som fins på tankeplanet om til noe som er virkelig, håndfast og bærekraftig på sikt.

Frøene er ute på vift. Av naturen kan vi lære at frøene lander der de lander. Vinden, insektene, dyrene gir frøet fart. Frøet trenger næringsrik jord og gode støttende omgivelser for å utvikle seg til en plante. Plantefrøet trenger også regn og rikelig med sollys for at en vakker blomst skal nå sitt potensiale. Det er elementenes krefter: Vinden, jorden, vannet og sollyset, som gjør det hele mulig. Våre kropper styres også av de samme bærende elementene. Elementene er skapende byggesteiner og grunnleggende drivkrefter, en integrert del av oss, som vi er forbundet med i den fysiske virkeligheten. Det hjelper lite å ha et åndelig liv, hvis en ikke forstår at naturen er ens beste medhjelper.

*
DAGR 

Morgenkaffe gir gull i munn

Kaffeplanten

Kaffen kom til Norge på slutten av 1600-tallet. I førstningen var det bare de velstående borgerne som kunne nyte godt av kaffens gleder. I dag er det ingen andre land som drikker like mye kaffe per innbyger som i Norge.

Kaffens historie er minst 1500 år gammel. En vandrehistorie sier at det i Etiopia var en gjeter med navn Kaldi, som oppdaget at geitene oppførte seg merkelig etter at de hadde spist en plante med røde bær. Geitene fikk ikke sove om kvelden. Kaldi skal så ha fortalt historien sin om geitene til en munk, som eksperimenterte med å helle varmt vann over bærene. Munkene hadde tidligere hatt problemer med å holde seg våken under bønnestundene, men ikke nå lenger.

Utgangspunktet for kaffebønner er altså kaffebær, som i dag blir dyrket i tropiske strøk Sør- og Mellom-Amerika. Bønna er steinen i bæret som påvirker graden av fruktig smak som setter seg i bønnene. Etter tørkeprosessen skal bønnene brennes. De ulike kaffebønnene krever ulik tid og temperatur, og det er disse variasjonene som gir en spennende og unik aroma.

Er svart kaffe sunt?
Den ene etter den andre studien viser at svart kaffe er sunt. Men kaffedrikkingen bør likevel ikke overdrives. I en studie som er basert på data fra 27 000 eldre kvinner som ble fulgt over 15 år, hevdes det at for kvinner som drikker moderate mengder med kaffe (1-3 kopper om dagen) har 20-25 prosent lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og betennelsesrelaterte (inflammatoriske) sykdommer.

Kaffe står utrolig nok for over 60 prosent av antioksidantene vi får i oss i det norske kostholdet. Inntil fem kopper om dagen beskytter mot mange utbredte sykdommer. Men ikke drikk mer. Forskning har vist at et kaffekonsum på over 28 kopper i uka er koblet til høyere dødelighet for de under 55 år.

Den samme forskningen viser at antioksidater i pilleform ikke virker. C-vitamin, E-vitamin og betakaroten er de antioksidantene som er studert mest. Man har tenkt seg at dersom man tar en tablett med disse antioksidantene så vil det redusere sykdom. Det er ikke tilfelle.

Forskeren Alan Crozier la fram resultater sine på Society of Experimental Biology at en bestemt type antioksidant er grunnen til at kaffe ser ut til å beskytte mot diabetes og kanskje kan beskytte mot tykktarmskreft.

Antakeligvis er det filterkaffe traktet på en ren kaffemaskin, som er den sunneste kaffen. Når antioksydantnivået måles i mmol/100 g, kommer filterkaffe best ut etterfulgt av frysetørret kaffe. Kvaliteten på kaffen i kaffemaskinene varier en hel del. Vannkvaliteten er ofte den viktigste ingrediensen i en god kopp kaffe. Lager du kaffe av gammelt dødt vann blir det ingen god kaffe. De verste kaffeopplevelsene har jeg fra kaffemaskinene på bensinstasjonene. Og styr for all del utenom genmodifisert kaffe fra Starbucks.

Hva er ditt beste kaffeminne?
For meg er det å lage morgenkaffe et lite rituale i seg selv. Dagen blir ikke helt den samme uten en kaffe på morgenen eller formiddagen. Jeg har mange gode kaffeminner fra reiser jeg har gjort. Det er alltid like spennende å smake kaffen på nye steder. De aller beste kaffeminnene har jeg fra en fortauscafe i Toscana, og fra skogen, der morgenkaffen har blitt laget over et bål.
*
DAGR

Bålkaffe

Aktuelle linker:

Forskning på kaffe

Neil Young og Starbucks

Mariaplanter

At så mange blomster og urter har blitt oppkalt etter jomfru Maria, må ses i sammenheng med en eldre praksis da de norrøne gudinnene var beskyttere av jordens planter og de førkristne «naturhealerne», som benyttet planter og urter til helbredelse i sitt virke. 

Marimjelle

Trolig var mye av denne plantekunnskapen velkjent for folk flest, den ble overført muntlig fra lærer til elev, men det fantes også spesialister på den nordiske floraen, som var å regne for datidens legekoner. I første rekke var det Frøya og Frigg, som jomfru Maria tok over arven fra. Å gi plantene nye navn, var også en måte å befeste den nye troen på. Mye av plantekunnskapen ble overført til klostrene og videreutviklet i klosterhagene der.

Marikåpe

Gjennom plantene blir Jomfru Maria jordnær og hverdagslig. Hun blir kvinnen som kjenner hverdagen og hva folk har å stri med. Det ser vi blant annet ved at et stort antall Mariablomster både er nytteplanter og medisinplanter. Mange av vekstane har blitt brukt til hjelp for kvinner f. eks ved fødsler. For å sikre god virkning av helseplantene, ble det i middelalderen innstiftet en ”urtefest” på Maria himmelfarts dagen 15. august. Da ble særlig medisinplantene samlet og båret til kirkene for å bli velsignet. Gjennom innsamling av sagn, legender og sagaer, er det tatt vare på bruddstykker frå folketradisjonen. Det vi finner, viser at det har vært en rik og spennande kultur forbundet med Mariaplantene. Ofte får vi bare en anelse av hvor mye vi har mistet.

Madonnalilje

Plukker du mark- eller hageblomster i sommer, kan du være sikker på at flere av dem er mariablomster. Mange av disse bærer hennes navn direkte, andre har mer tildekte navn som Jomfrurose, Margeritter og Madonnalilje. Andre er Marianøkleblom, Marikåpe, Marimjelle, Maribregne, Rosmarin, Mariagullsko, Marinykje m. fl. Leter man i den norske folketradisjonen, er det overraskende mange blomster som er knyttet til Jomfru Marias navn og Maria-legender.

Marianøkleblom

*
DAGR

Bjørkas medisin, gudinnen Frigg og runen Bjarkan

Min erfaring er at spiritualitet som fungerer kan omsettes i praktisk viten. En kan undre seg over at bjørka har fått sin egen rune. Det kan det være mange grunner til. Men opplagt er de helende egenskapene. Da er det også opplagt at runen bjarkan forbindes med Frigg (den elskelige), som på mange måter er healernes mor i den norrøne kosmologien. Frigg besitter den stille kunnskapen; hun er gudinnen som verner om og gir emosjonell støtte i alle relasjoner. 

Runen Bjarkan

Når Odin skal ut å utfordre den allvitende jotnen Vavtrudne i kunnskapslek med livet som innsats i Vavtrudnesmål, søker han først råd hos Frigg. Frigg sier at hun helst ser at Herfaderen blir hjemme, men når ikke annet nytter, slipper hun straks motstanden sin og gir lykkeønskninger på veien: ”Lykke på ferden,/lykke heim igjen, lykke på vide veg; må vettet ditt duge/når du, Aldafar,/skal møte jotnen i ordstrid.”

Frigg er også den som er der for å beskytte sønnen Balder når han drømmer om sin egen død. Frigg reiser rundt og krever ed av ild, vann, jern, malm, stein, jord, trær, sykdommer, dyr, fugler, eiter og ormer, så de ikke skal skade Balder.

Det sies at Friggs sendebud er åsynjen Gna, Fulla kjenner alle hennes hemmeligheter og Hlin beskytter alle mennesker, som Frigg ønsker å gi beskyttelse. Friggs posisjon undervurderes ofte i den norrøne mytologien, men hun er langt mer enn Odins hustru. Frigg fremstår ofte som klokere enn Odin, hun understøtter livet og erobrer ikke for å tilegne seg ny kunnskap. Friggs skjulte forbindelse til nornene gir henne innsikt i den store drømmeveven, som de andre åsagudene ikke har tilgang til.

Frigg by Doepler.

I Sigerdrivamål får vi vite mer om bl.a. runen Bjarkans kvalitet i vers 9: ”Bergeruner skal du kunne/om du berge vil/foster fra fødende kvinne;/rist dem på handflaten,/grip om handleddet,/be så disene duge.” Og mer i vers 11: ”Greinruner skal du lære/om du vil lege bli/og skjønne deg på sår;/rist dem på barken,/og rist dem på kvister/der greinene går mot øst.”

Runen Bjarkan er i Tyrs ætt. Elementet er jord. Polaritet er feminin.

Andre bergeruner i tillegg til Bjarkan, er Fe og Pertho. Det er disenes runer. 

Det personlige møtet med bjørka er likevel det som huskes. Bjørka er et nasjonalsymbol på 17. Mai. Lyden av en raslende vårvind i de irrgrønne bjørkebladene er helt spesiell og gledesfylt. Bjørka er lys og lett og minner oss om forelskelse og ungdommens vår. Skjønnheten som alltid vender tilbake med naturens sykluser. Fuglene elsker bjørka. Med bjørkenever gir vi god næring til ilden og bålet vårt brenner i all slags vær. Og runen Bjarkan kan hjelpe deg til å åpne opp for vårens nyfødsler og skjønnheten i naturen. 

Runen Bjarkan er et kraftfullt energisymbol, som i sitt energimønster bærer innsikt om fødsel, hjem, healing, beskyttelse, fruktbarhet, renselse, støttende relasjoner og glede på det seksuelle området. Men vel så viktig er bjørkas praktiske nytteverdi:

Bjørkesaft har vært et energitilskudd for dyr og mennesker i gammel tid, både i fóret til dyrene og maten. Sevjen er full av energi, rik på C-vitamin og svært rensende. Bjørkesaft kan tappes ganske enkelt rett før skuddene kommer om våren. Bjørkete kan lages av bladene på samme tid. I sagaene får vi høre at vikingene brukte bjørkesaft for gyllent og sunt hår. I Japan og Korea kalles bjørkesaft for gudenes drikk. Og av bjørkebarken kan du lage en liten fløyte.

Kreftkjuke/Chaga.

Chaga-soppen eller kreftkjuke som vokser på bjørka, inneholder en høy andel av antioksidanter og er svært helsebringende. Soppen som kalles for chaga av innfødte stammer rundt hele Nordkalotten. I Nord-Amerika, hvor urbefolkningen bruker soppen som medisin, kalles den Tiaga eller Tsi Aga. I østeuropeiske land har chaga tradisjonelt vært anvendt som et middel mot kreft, dårlig fordøyelse, sår og tuberkulose. Tidligere drakk enkelte i Russland daglig et brygg laget av soppen, på samme måte som vi drikker kaffe eller te. Man har sett at blant disse folkegruppene er det svært få forekomster av kreft, noe som enkelte mener skyldes at disse folkene, samtidig som de har hatt gleden av å drikke en smakfull og billig drikk, gjennom chaga-te også har inntatt en kreftforebyggende medisin. (Chaga-kilde: Urtekildens planteleksikon)

*

DAGR 2014

Aktuell link:
Kreftkjuke/Chaga

Brenneslesuppe

En tidlig sommermorgen kan du gå ut i skogen i nærområdet der du bor og lete etter brennesler. De vokser i grøfter, i barskog og løvskog, men du bør helst unngå brenneslene som er for nære bilveiene. Gjør det til en spennende opplevelse for deg selv og tenk at du er en gammel trollkvinne eller trollmann, som skal ut i skogen og sanke helende urter.

Brennesle

Når du skal ut å plukke brennesler til suppe, må du ha god tid. Ta gjerne med deg barna og kjæledyr. Du trenger en bærepose, hansker, saks eller kniv. Når du finner et sted med brennesler: Bruk litt tid på å finne ut hvilke nesler som skal klippes. Lukk øynene og spør så planten selv om den kan vise deg det beste stedet. Når du blir vist til det rette stedet, kan du lage en liten takkebønn til planten. Takk planten for den næringen den gir, for at den er vakker og at den vil komme til god nytte for hele familien. Det er i orden om du plukker de unge brenneslene, du klipper av toppen ca. 8-10 cm, de må tas før de blomstrer. Bruk tid på å klippe og ta med deg alle brenneslene som du klipper. Fyller du en hel bærepose med brennesler, blir det suppe til en fem-seks personer.

Når du kommer hjem kan du legge dem i kaldt vann og skylle rikelig og godt av dem. Så kan du legge dem i en stor kjele med vann og ha litt salt i. La kjelen koke ca 7-8 min. Etter kokingen kan du hakke og dele dem bedre med en sleiv eller på annet vis. Nå kan du lage en jevning med hvetemel og smør. Når jevningen er klar, tilsetter du vann og buljongterninger. Etter at neslene er tilstrekkelig hakket opp og renset, tilsetter du brenneslene i kokekraften. Det setter en ekstra spiss om du smaker til med litt kjørvel, gressløk, hvitt pepper og fløtemelk. Tilslutt kan du ha i en par kokte egg. Neslesuppa skal koke i en 4-5 minutter. Dekk gjerne bordet med grønn duk, grønne lys og servietter til ære for neslene og skogens vesener.

Brenneslesuppa har skogens villgrønne smak. Det er organisk mat på sitt beste. Villskapen erter på seg smaksløkene. Smaken er kraftig og kan minne litt om spinat. Suppa gir deg raskt en metthetsfølelse og det er et bortimot gratis måltid. For barn er det et evetyr å hente og tilberede mat de selv har funnet i skogen. De elsker å spise det de selv har laget. Det er lærerikt og det får frem en stolt følelse i barna.

For mange er jo brenneslene bare forbannet ugress, som de ønsker å røske opp med roten. Om de bare visste at de hadde en grønn skatt i sin egen hage! Det sies at de fete næringsrike brenneslefrøene, som kan presses ut, inneholder hormoner som øker sexlysten. Kanskje er det slik fordi neslene har en krypende jordstengel og vet å spre seg fort. I Egypt brukte man frøene til lampeolje. Brenneslene er litt som illsinte furier, som kan temmes. Når du blir venn med planten, kan du dra nytte av dens egenskaper.

Neslene har vært brukt som mat og medisin i Norden i hundrevis av år. Da vikingene kolloniserte Island på 900-tallet hadde de med seg nesler. Osebergdronningen hadde nesler med seg i skipet. Brenneslene har en fantastisk evne til å forsvare seg. Det er også noe planten kan lære deg. Når du berører stengelen eller et blad på neslen, vil du brekke de små sprøytelignende hårene, som da vil sprute inn et kjemisk stoff, som gir betennelse på huden.

Neslen renser og reduserer sukkerinnholdet i blodet ditt og er til avhjelpelser for betennesler. Nesler inneholder rikelig med jern, vitamin C og klorofyll. Det sies også at neslen er god for gravide og demper kraftige menstrasjonsblødninger. Planten er også effektiv på leddgikt, prostata og astma.

På grunn av de brenner, lar beitende dyr plantene stå i fred. Storneslene har hjerteformede blader, og du kan bli brent av planten, som i kjærlighet. I gamle dager vevde man stoffer av brenneslegarn. Stoffet fra brennesle var mykt og fint og passet spesielt godt til undertøy.

I H. C. Andersens eventyr om De ville svaner, må Elisa plukke brennesler med bare hendene og lage skjorter av dem for å befri brødrene sine som er omskapt til svaner...

Her er en oppskrift på neslesuppe til 4 porsjoner:

4 porsjoner
• 1,5 - 2 liter friske nesler
• 1,5 ss smør eller margarin
• 4 ss hvetemel
• 1 og en kvart liter vann
• 2 grønnsakbuljongterninger
• (ev. buljong fra helsekostforretning med mindre salt)
• 1 liten bunt gressløk
• (evt. en liten vårløk istedet)
• Litt frisk eller tørket kjørvel (kan sløyfes)
• Lettmelk, H-melk eller litt fløte blandet opp med melk til 2 dl.
• Hvit pepper
• Til servering: Kokt egg, brød med ost.

*
DAGR 2013

Brenneslesuppe

Granbarskudd

Granbarskudd er i skuddet! Granskuddene er jo noe av det enkleste å plukke i naturen. Nå er det et vindu på noen uker, hvor granskuddene kan tas. Særlig granskuddsirup er i støtet. Her er en enkel oppskrift. Under oppskriften finner du noen linker som omhandler granbarskudd fra diverse nettsider og blogger.

GRANBARSIRUP

3 dl granskudd 2 dl sukker
vann så det dekker skuddene

La granskuddene og vann trekke forsiktig i en kjele i 20 minuter. Sil fra granskuddene og tilsett sukker. Kok inn til sirup. Det tar tid, og må passes, det brenner seg lett. Fyll på glass og du har noe søtt til desserter og bakverk.

*

Aktuelle linker:

Familie og helse

godt.no

Granbarsirup

Skogshuldras skatter

Granbarsirup

Natt og dag (Viola tricolor)

Denne vakre blomsten har både natt og dag i seg. Lys og mørke. Sol og måne. Natt og dag kalles jo også for stemorsblom og her kommer forklaringen hvorfor: Den største og flotteste kronbladet er stemoren, som sitter på to stoler, to begerblad. Den gule flekken i midten er rømmegrøtfatet som hun holder i fanget. Natt og dag blir også kalt skjereblom, maikatt, kjerkefolk, kjerringtenner, sypiker og gammel-kjerringblome.

Når du ser en natt og dag kan du tenke litt på din egen tosidighet. Alle har vi en dagside og en nattside. Vi er det lyse og vi er det mørke. Natt og dag viser oss at det er i orden å inneholde begge deler og samtidig føle seg vakker og være i balanse og harmoni.

Det er ingen bestemt tradisjon for bruk av stemorsblom i Norge, som jeg kjenner til, men i andre land i Europa har den blitt brukt i folkemedisinen. Den skal ha både slimløsende, vanndrivende, blod-rensende og hudrensende egenskaper. Mot kviser, utslett, eksem og kløe anbefaler noen en kur med urtete av stemorsblom over flere uker. Som slimløsende middel blir den brukt mot bronkitt, kikhoste, katarrer og infeksjoner.

Stemorsblomsten vokser i hele landet fra april til oktober, men den er sjelden i Finnmark. Stemorsblom er kommuneblomsten til Grimstad kommune i Aust-Agder.

*
DagR

Natt og dag/Stemorsblomst

Strutsevinge/bispestav

Nå kan du plukke denne artige bregnen. I går var det kommet mange av dem ved en bekk i skogen like ved der jeg bor. Den trives best ved bekker, der det er fuktig grunn. Strutsevinge (Matteúccia struthiópteris) eller bispestav, som den også kalles, vokser i små klynger og kan bli opp til 2 meter (men det er uvanlig). Strutsevinge kokes i vann på samme måte som asparges og har næringsverdi på linje med spinat. Det er den unge bregnen som høstes når den fremdeles har en krøllet topp. Strutsevinge har høyt innhold av fiber og protein. Inneholder også mye antioksidanter og omega-3 fettsyrer. Den ligner på ormegress, men når du lærer den å kjenne, ser du lett forskjellen. Strutsevinge skiller seg fra de andre store bregnene ved at de har egne sporebærende blad. Disse er brune og står rett opp i tua. De andre bregnene som man kan forveksle dem med har sporehoper på undersida av de grønne bladene. Det har ikke strutsevingen.

Les mer om strutsevinge

Strutsevinge/bispestav