Kvassdå – Skremte spøkelser

Foto: Dag R. Linnerud

Kvassdå er en vakker forunderlig urt med et artig utseende, som jeg snublet over på en skogsvei i Redalen. Denne ettårige urten i leppeblomstfamilien dukker opp på denne tiden i juli og august. Blomstene kan ligne litt på skremte spøkelser med gapende munn. Den vokser over hele landet og er særlig utbredt ved åkrene, ved steinrøyser, sauehellere, i skogkanten og ved havets strender. Stengelen på planten er greinet og stivhåret og den blir sjelden mer enn 80 cm høy.

Den slekter på guldå, vrangdå og dundå. Tre andre urter som klassifiseres under “sommerettårigugress”. Blomstene ser ut som lettere forskremte spøkelser eller rare hvitkledde koner med stor hårmanke, som lurer på hvor de er på vei. Kanskje ikke så rart når en vet at meisene sanker og tar med seg frøene oppi trærne, som vintermat. Det er slik frøene spres. Derfor kan en også finne kvassdå voksende i gamle trær. Utseende kan jo planten ha fått for å skremme eller tiltrekke seg fugler og insekter for pollinering.  

Kvassdå er i familien med mange sterke medisinske urter som blåkoll, timian, bergmynte, engsalvie m.fl., så det kan være at den har vært brukt i folkemedisin, selv om den kategoriseres som ugress. Kvassdå har blitt brukt som omslag mot hudsykdommer, men her finnes det heller lite kildeinformasjon. Noen ganger kan det imidlertid være nok å glede seg over en vakker og forunderlig urt i den ville norske faunaen.   

*

DagR, 2018

Norske trolldomsplanter - Einer (Juniperus communis)

©Isidre blanc/Wikimedia

Det sies at en får rak rygg av å vokse langsomt, slik einerbusken gjør. Den blir ofte ikke høyere enn en meter, men den kan bli opptil 17 m. høy. Einerbærene blir først grønne, etter to, tre år blir de blåsvarte med 1-3 frø. Frøene har blitt mye brukt til krydder og dram (særlig i gin og genever). Einer er svært utbredt og vokser i hele Norge.

Sagn og trolldom

Einer er en gammel sagnbusk. Det er både seig og sta og har mye brunst i bærene. Noen busker er så gamle at de har stått her siden vikingtiden. Ingen lyktes med å kristne einerbærene. De har et trekantmerke på toppen. Det er Tors hammerstempel, som aldri ble gjort om til et kors. Einer ble strådd på golvet og stukket inn i takåsene på setrene. Det skremte bort trollpakk og ga god lukt. Når det ble kastet på peisen, så ble knitrelyden sammenlignet med de underjordiske som bannet og svor.

Røkelse av einer

Einer ble i oldtiden brukt som røkelse for å drive bort uberegnelige ånder og som desinfeksjonsmiddel under pestepidemier. Bærkonglene og einerbark inneholder eteriske oljer, garvestoffer, harpiks og C-vitamin. Du kan også lage din egen røkelsesblanding med einer. Einer kan f. eks. kombineres med tørket chaga, knusk, hvit salvie, sedertre og eteriske oljer. Bland gjerne urtene dine sammen i en morter. Einer har en frisk, beroligende og oppkvikkende lukt, som ofte har blitt brukt i såper og parfyme.

Einerbær-te

I urtemedisin har einerbær-te særlig blitt brukt mot nyrestein, revmatisme og urinveisinfeksjoner. Men det hevdes også at virkestoffene i einer kan irritere nyrene, så her må en være litt forsiktig i bruken. Einebær-tre lages ved å helle ¼ liter kokende vann over 3 teskjeer knuste bær. La så blandingen trekke i 10-20 min før den siles og drikkes varm. En kopp hver morgen i to uker er en passende dosering mot blærekatarr og revmatisme.

NB! Einer er et abortfremkallende middel. Planten skal derfor ikke brukes under graviditet, under amming, ved kraftig menstruasjonsblødning eller gis til barn under to år.

*