Granskuddsaft

Perfekte granskudd

Jeg måtte ikke gå langt utenfor stuedøra før jeg fant en ungskog av gran med lysegrønne struttende granskudd. Jeg plukket litt i overkant mange granskudd. Etterpå fant jeg ut av ca 1 liter granskudd er passelig til ca 1,5 liter saft. På kjøkkenet skylte jeg av granskuddene og kokte dem opp i ca. 2-3 liter vann. Etter at granskuddene hadde kokt i ca. 15 min, silte jeg av blandingen i en sil over i en ny kjele og kastet granskuddene. Jeg kokte opp saften sammen med ca. 300 gram sukker og 2 sitroner, som jeg skjærte i skiver og hadde i kjelen. Jeg lot saftblandingen koke i en halvtimes tid før jeg helte den over på 2 rene flasker. Når saften var kjølet ned puttet jeg den i kjøleskapet. Saften var ferdig til bruk. Granskuddsaften blandes opp med vann i forholdet 1:4. Saften fikk en nydelig, syrlig og frisk smak. Hele prosessen tok ikke mer enn en times tid.

Er granskuddsaft sunt?

Granskudd inneholder store mengder vitamin C. Granskudd inneholder også garvestoffer og terpen. I folkemedisinen har granskudd vært brukt som et blodrensende, beroligende og styrkende middel. Saft eller urtete av granskudd er kjent for å være slimløsende ved kraftig hoste og luftveisinfeksjoner som forkjølelse, influensa og bronkitt, men ble også drukket mot mageplager. I tillegg vet vi at sjøfolk i tidligere tider drakk avkok av friske granskudd som kur mot skjørbuk.

   

Oppskrift på Granskuddsaft

1 liter lysegrønne granskudd
2-3 liter vann
300 gram sukker
Saften av to sitroner

Kostnad: To sitroner og 300 gr. sukker.

Nå er det lenge siden vi har hørt fra rabarbra-kommisjonen

I bestemors hage i Ådal vokste rabarbra i skråningen ned mot elva, som i så mange andre hager på 70-tallet. Jeg husker at jeg som barn gikk og plukket rabarbrastilker og fikk sukker i en kopp, som jeg duppet rabarbraen i. Rabarbraen var noe av det sureste jeg hadde smakt. Men med masse sukker smakte det godt. Rabarbrasuppa husker jeg også godt. Den var velsmakende og rabarbrabitene var gode å tygge på. Nå er rabarbraplantene sjelden å se i nye hager. Hva skjedde egentlig med rabarbraen? Ble den helt ut?

Rabarbraen kom fra Asia til Europa først på 1700-tallet. Rabarbraen var svært populær i begynnelsen. Alkymister lagde et livseleksir av rabarbra, som skulle virke foryngende og forlenge livet.
Det var dødsstraff for å smugle rabarbra. Så kanskje rabarbraen var datidens opium. Opprinnelig ble planten innført fra Kina, og på grunn av stor etterspørsel var handel med rabarbra lukrativ butikk. Den russiske tsaren kontrollerte all innførsel av rabarbra, som skulle gå gjennom den kinsesiske grensebyen Kiachta og ble overvåket av en egen "Rabarbra-kommisjon". Smugling medførte dødsstraff. I Sverige finnes fortsatt uttrykket "å legge rabarber" på noe, som betyr at saken blir strengt regulert.

Surheten til planten skyldes skyldes et høyt innhold av oksalsyre og eplesyre. Rabarbra trives best i næringsrik, fuktig jord på en solrik vokseplass. Rabarbraen har har røde skudd, purpurrøde unge blad og kirsebærfargede blomster som etterfølges av rosa frukter. Rolv Hjelmstad skriver på Urtekilden om rabarbra:

”En bitter, astringerende, kjølende urt som fremmer fordøyelsen, virker appetittstimulerende, stimulerer livmoren, fremmer healing og har en avførende effekt. Brukes innvortes ved kronisk forstoppelse, diaré, lever- og galleblæreplager, hemoroider, menstruasjonsproblemer, ”hete”-relaterte symptomer som neseblod, og hudutslett som skyldes opphopning av toksiner 2.”

Rabarbraen egner seg godt til supper, grøt, syltetøy og vin. I Kina brukes rabarbraen særlig mot forstoppelse, tarmsmerter, heptatitt, hodepine, tannpine, neseblod, tannpine, betennelser på øyet og undertrykt menstruasjon. Utvortes kan rabarbraen anvendes som omslag på forbrenninger etc. Forskning har vist at rabarbraroten stimulerer sekresjonen fra galleblæren og skjoldkjertelen, og at den har en antibakteriell virkning, særlig mot stafylokokker og streptokokker.

Det er er synd at mange medisinplanter, bærbusker og frukttrær har blitt borte fra de norske hagene. Alternativene i butikken holder nok ikke alltid samme kvalitet. Og det er mange ganger vanskelig å vite hva en får og hvor det kommer fra. Tenk litt gjennom hva som var i din bestemors hage. Hva har gått i glemmeboken? Hvilke oppskrifter ble brukt? Hva kan hentes frem igjen? Kanskje er det nostalgisk å savne de gamle hagene fylt med epletrær, pæretrær, kirsebærtrær, rips- og solbærbusker, jordbær og rabarbra, men jeg kan ikke la være å gjøre det likevel.

NB!
Vær forsikting med overdosering i medisinsk bruk av urten. På urtekilden.no står følgende: ”Barn under to år, svake personer, gravide og ammende (de aktive innholdsstoffene går over i morsmelken) bør unngå denne urten. Rabarbrarot skal heller ikke tas under menstruasjonen eller av personer med betennelsestilstander i tarmene (f.eks. Crohns sykdom og irritabel tarm syndrom), ved blødninger i magetarmsystemet, urinsyregikt, leddgikt, revmatisme eller nyrestein.”
Men som alltid kjenn etter selv, hva som blir rett for deg.

*
DagR 

Link til Rabarbrasuppe

Flere linker: Artsbeskrivelser

Barfot healing

«Det var godt for huden å berøre den nakne jorda, og de gamle folkene likte å ta av seg sine mokasiner og gå med bare føtter på den hellige jorda. De satt på jorda med følelsen av å være nær en moderlig kraft. Jorden var beroligende, styrkende, rensende og helbredende.»

Luther Standing Bear

Sioux Høvding

1868-1939

Moder Jord er uten tvil den store helbrederen. Spørsmålet er hvordan vi kan nyttegjøre oss av Moder Jords evne til å bringe oss velvære og god helse? Kanskje det enkleste vi kan gjøre, som har dokumentert effekt, er å gå mye barbeint ute. Når vi trår barbeint på jorda, mottar kroppen vår en energiladning fra jorda. Føttene tilføres jordas ionisering (negative elektroner), som hjelper til slik at frie radikaler i kroppen lettere nøytraliseres. Dette er ekstra viktig i dag som vi lever i miljøer med trådløse nettverk, luftforurensing, tungmetaller osv. Mer om dette i dokumentaren Grounded og videoklippet under.

Dokumentaren Grounded
Om jording

Strutsevinge/Bispestav

I mai kan du plukke denne artige bregnen. Den trives best ved bekker, der det er fuktig grunn. Strutsevinge (Matteúccia struthiópteris) eller bispestav, som den også kalles, vokser i små klynger og kan bli opp til 2 meter (men det er uvanlig). Strutsevinge kokes i vann på samme måte som asparges og har næringsverdi på linje med spinat. Det er den unge bregnen som høstes når den fremdeles har en krøllet topp. Strutsevinge har høyt innhold av fiber og protein. Inneholder også mye antioksidanter og omega-3 fettsyrer. Den ligner på ormegress, men når du lærer den å kjenne, ser du lett forskjellen. Strutsevinge skiller seg fra de andre store bregnene ved at de har egne sporebærende blad. Disse er brune og står rett opp i tua. De andre bregnene som man kan forveksle dem med har sporehoper på undersida av de grønne bladene. Det har ikke strutsevingen.

Løvetann

Løvetannen er en av våre aller fremste medisinplanter. Den er rik på mineraler som jern og kalium, samt A-, B- og C-vitaminer. 

De bitre stoffene i løvetannen kan stimulere fordøyelsen og planten virker både blodrensende og vanndrivende. Løvetannen har tradisjonelt blitt anvendt mot en rekke sykdommer og plager, som forstoppelse, revmatiske sykdommer, væskeansamlinger i kroppen, høyt blodtrykk og hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis osv.

Hvorfor ikke la løvetannen bli en fast innslag på matbordet om våren? Løvetann er spesielt god i salater. Du kan også legge et løvetannblad under osteskiven eller ha den som tilbehør til omeletten. Bladene kan minne litt som ruccola. I mai og juni kan hele planten brukes. Både rot, stilk, blad og blomst er spiselig. Løvetannbladene bør helst være unge og plukkes før blomstring. De som er mest spisse og frynsete er minst bitre på smak. Men også de ferske røttene kan brukes i salaten. Av den friske løvetannen kan man trekke te. Man kan også tørke både bladene og roten til te utover vinteren. Av blomstene kan du lage vin, saft eller sirup.