Traktkantarell

Traktkantarell

Nå er det masse av traktkantarell eller “Yellow Foot” i skogen, som den blir kalt for på amerikansk. Traktkantarellen trives i mosekledd granskog mellom blåbærlyng. Ofte vokser det store mengder av den i det samme området, men den har god kamuflasjefarge og kan derfor være vanskelig å få øye på nede i mosen. Vi fant et flott soppsted i Redalen, der det vokste hundrevis at traktkantarell i store klynger mellom skjeggete grantrær. Traktkantarellen trives i kjølig og rå høstluft og kan plukkes helt fram til november.

Kjennetegn
Traktkantarellen er ofte mindre enn kantarellen. Hatten er bølgete, gråbrun til mørkebrun og trakteformet. Traktkantarellens viktigste kjennetegn er at det er hull fra hatten og ned gjennom den gule stilken. På undersiden av hatten er det lyse grågule kantarellribber. Den har en svak krydderaktig duft og relative mild smak.

Forveksling
Traktkantarellen vokser i samme miljø som giftig spiss giftslørsopp, så her må en være forsiktig. Enkelte sopper av spiss giftslørsopp, kan vokse tett inntil traktkantareller. Det lønner seg derfor å plukke en og en traktkantarell og sjekke hver sopp for seg. Når soppen er mørkebrun, har kantarellribber og en trakt som går fra hatten og ned gjennom stilken i et hulrom, så vet du at det er rett sopp. Traktkantarellen er vesentlig forskjellig fra spiss giftslørsopp, men det er lurt å sette seg inn i utseende av begge typer for å være på den sikre siden. Er du likevel usikker, må du få soppen sjekket på soppkontrollen.

Matlaging
Traktkantarell er en ypperlig matsopp til steking, i gryter, supper, stuinger, gratenger og til pasta. En god suppe kan du lage med traktkantarell, grønnsaksbuljong, sjalottløk, créme fraîche og tomatpuré. Soppen kan også fint tørkes.

Her er en oppskrift på soppstuing fra Mat og Urter-bloggen til Liv Ragnhild Lassen:

4 porsjoner:
500 gr skogsopp
1 dl finhakket løk
1 dl portvin
4 dl kremfløte
2 fedd fedd hvitløk
1 ss basilikum
Salt og pepper

Surr løken i litt smør og ha i soppen i skiver. La det surre en stund. Hell på vin og la den nesten koke inn. Tilsett fløte og la den surre på lav varme til den er passelig tykk konsistens. Tar lang tid. Rør inn knust hvitløk, hakket basilikum og smak til med salt og pepper. Passer til all slags kjøtt men er best til vilt stek.

Traktkantarellstuing.

Sjekk denne videoen om traktkantarell:
http://norsksopp.no/…/traktkantarell-craterellus-tubaeform…/

http://matartikler.com/tag/traktkantarell/

http://www.dagbladet.no/…/ny…/mat/sopp/forgiftning/13375012/

https://www.nrk.no/l…/advarer-mot-livsfarlig-sopp-1.1125758

Råtesoppen som nedbryter og helbreder

Soppen har en bevissthetsintelligens som befinner seg et sted mellom planter og dyr. Soppene trenger organisk næring, men har en utvendig fordøyelse i motsetning til dyrene. Soppens celletråder er å regne som et levende nærings- og kommunikasjons nettverk, som spres gjennom luften og under jorda. Til eksempel kan trær kommunisere med hverandre gjennom rotsystemene og soppsporer som fins under jorda. Sopper kan fungere som både nedbrytere og helbredere. På samme måte som et menneske får slitasjeskader i ledd og beinstrukturen, og er mer utsatt for infeksjoner med alderen, setter råte og skadelige organismer seg i trærne når de blir gamle.

Det fins hvitråte som setter seg i døende løvtrær og brunråte i bartrær. I levende trær er mjukråte mer vanlig. Vi har blant annet den rødlista storkjuka, ildkjuke, knuskkjuke, honningsopper og rotkjuker. Spredning av råtesopper kan skje ved vind og insekter. Men noen sopper er medisinhealere som lager antibiotika og penicillin, som er helt nødvendig for menneskene. Kreftkjuke eller chaga, som den kalles, er mer å regne som en healer for bjørka. Kreftkjuka forsøker å reparere skadene i treet. Det er mye som tyder på at kreftkjuke vokser i partnerskap eller symbiose med det levende treet, og at så lenge bjørka er i live har treet nytte av soppen.
*

Her er en informativ link med bilder og navn på ulike råtesopper i skogen:
http://www.skogoglandskap.no/…/ratesopper_i_levende_trar.pd